Gå til hovedinnhold

Stets lustig, heisa, hopsassa!


I tiltagende grad fremstår verden som en parodi på seg selv. Det er selvfølgelig radikale fringe-teorier fra Amerika som er premissleverandør og inspirasjon når språket, kulturen og historien skal lutres for å tilpasses Den nye tid. Det er påfallende hvor hurtig den nye rasebevisstheten og kontrafaktualiteten får innpass i det offentlige ordskiftet ikke bare i Norge, men i hele Vest-Europa. Man kan kanskje peke på manglende nasjonal og europeisk identitet, men først og fremst handler det vel om intellektuell latskap og bevisstløs appropriering av idéer fra det eneste landet ute i verden som vesteuropeere flest har et forhold til, først og fremst gjennom populærkultur og overfladisk utenriksjournalistikk. Og interessant nok er det de som påberoper seg å være mest kritisk til Amerika, som lydigst innordner seg de stadig nye sannhetene og narrativene fra USAs sannhetsleverandører, omtrent som våre hjemlige kommunister i sin tid innordnet seg det sovjetiske kommunistparti.


Selv har jeg nettopp konsumert et kulturelt produkt fra the land of the free. Jeg har nemlig lest P. Craig Russells tegneserieadapsjon av Mozarts opera Tryllefløyten. Den kom opprinnelig ut tre bind i 1990, men er sikkert blitt utgitt senere også. Russell har spesialisert seg på å tegne operaer, og etterhvert er det blitt en del av dem. Jeg har tidligere omtalt hans adapsjon av Salome, og en av mine store leseropplevelser i fjor var hans monumentale tegnede versjon av  Richard Wagners operasyklus Der Ring des Nibelungen. Russell tar som regel utgangspunkt i librettoen og legger ikke til noe nevneverdig tekst for klarhet. I Tryllefløyten lager han noen storslåtte tablåer hvorigjennom han vekker til liv en historie som kan beskrives som en barnefordelingssak med kosmiske overtoner. Han tar seg god tid og bruker gjerne flere sider på ordløse sekvenser som formodentlig skal visualisere det musikalske uttrykket. Russell er en mesterlig tegner som lager smekre sidekomposisjoner som er herlig illustrative, og samtidig svært narrativt bygget opp, med åpne flater, parallelle linjer og veksling mellom store og små ruter. Og hans sensuelle figurer avslører et øye for kroppslig skjønnhet og poetisk anatomi. Nå er ikke jeg noen operaelsker akkurat, men operategneserier leser jeg mer enn gjerne - så lenge de er tegnet av P. Craig Russell.


Inntil Borgerskapet oppløses i en pøl av blod og klamme følelser, stay Oplyst!



The Magic Flute bind 1-3

av P.  Craig Russell 

Eclipse, 1990


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et