Gå til hovedinnhold

For we shall slay evil with logic


Verden synes å ha gått av hengslene. I mediene kommer det en stri strøm av videoer, bilder og reportasjer som viser barbariets tilbakekomst i Amerika, og her i Norge er tilkjennegivelse av sympati for pøbelen blitt en ny måte å vise avsky for Donald Trump. Det har blitt så rituelt, så forutsigbart og, i tiltagende grad, usmakelig at man mistenker at de som ytrer seg slik, ikke forstår at USA er inne på et ytterst farlig spor. 

For det er ikke Joe Biden og Demokratene som tjener på kaoset, det er det Donald Trump som gjør. Og selv om Trump ikke har gjort stor skade så langt i sitt presidentskap, er det klart at han har sine illiberale sider og er en klart polariserende faktor i amerikansk offentlighet, noe som kan destabilisere hele landet. Jeg tror opptøyene bare vil styrke Trumps posisjon i valget til høsten. Det er ikke godt nytt for Norge og Europa. 

Selv har jeg lest noen interessante og noen ikke fullt så interessant bøker i det siste. Jeg synes Francis Fukuyamas Identity: Contemporary Identity Politics and the Struggle for Recognition begynner ganske bra. I første halvdel av boken skriver han om opphavet til og utviklingen av identitetsbegrepet gjennom historien, med særlig vekt på Luther og Rousseaus tanker om subjektet. Halvveis ut i boken, i det han begynner å skrive om nasjonal identitet og andre former for gruppeidentitet henfaller han dessverre til moralisme og luftslottbygging. 

Jeg har også lest Solums bok om Justin Martyr fra 2004. Boken består av et langt og interessant innledende essay av Oskar Skarsaune om denne tidlige kristne filosofen og martyren, og skriftet som er kjent under tittelen Første apologi, der Justin forsøker å forklare for de romerske myndigheter hvorfor de bør slutte å forfølge de kristne. Boken gir et fint innblikk i hva de tidlige kristne trodde på og hvordan de så på Kristus og de hellige skrifter. Husk at dette ble skrevet på 150-tallet e.Kr., altså lenge før kirkemøtet i Nikea.

Gamle teologer finnes det også blant tilhengerne av den mer ateistisk orienterte dialektiske materialismen. Jeg har lest Pax’ utgave fra 1970 av den ungarske marxistiske filosofen Georg Lukacs’ bok Lenin: Om den innbyrdes sammenheng mellom hans tanker. Boken ble opprinnelig utgitt i 1924, like etter Lenins død, og er et forsøk på å forklare Lenins genialitet som teoretiker og politiker. At Lenin var et politisk geni, er det ingen tvil om, men jeg synes dog Lukacs drar det litt for langt i hagiografisk retning her. Boken omhandler i hovedsak teoretiske spørsmål i lys av praktiske utfordringer, og man må bok være ganske hardcore marxist av den gamle russiske skole for å dele forfatterens begeistring for denne mannen. Boken inneholder også et etterord av Lukacs fra 1967. Det er egentlig ganske snodig at det var et marked for litteratur av dene typen i Norge i 1970.

Mitt musikalske tonefølge de siste dagene har vært Manilla Road, særlig platen Crystal Logic fra 1983. Det er henførende heavy metal som ikke sprenger noen rammer, men sanseliggjør tungrocken slik den eksisterer på Platons idéplan på en måte som behager og tilfører organismen kraft. Fremragende musikk med mandig riffing, flotte komposisjoner og velspilte gitarsoli. Beste spor: Necropolis.

La oss sørge for at verden ikke ender opp som en nekropolis med det første. Leserne anmodes om å oppføre seg som siviliserte borgere med felles ansvar for ivareta de liberale verdier som kjennetegner vår del av verden. Würmstuggu sier nei til barbari og pøbelvelde.


Identity: Contemporary Identity Politics and the Struggle for Recognition
av Francis Fukuyama
Profile Books, 2018

Første apologi 
av Justin Martyr, Jostein Garcia Presno (oversettelse), Oskar Skarsaune (forord)
Solum, 2004

Lenin: Om den innbyrdes sammenheng mellom hans tanker.
av Georg Lukacs
Pax, 1970



Illustrasjon: Arnold Böcklin, 1883

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...
Legg inn en kommentar
Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...
Legg inn en kommentar
Les mer