Gå til hovedinnhold

Israels nyttige idioter


Vi har fått nok en sommer der Israel lar det regne bomber over palestinerne i Gaza og samtidig vanner jordsmonnet for ekstremisme i form av politisk islam. Hamas fremvekst i de palestinske områdene de siste 20 årene er ene og alene et resultat av den sionistiske røverstatens entusiastiske utøvelse av terror, etnisk renskning og diskriminering gjennom 67 år. Det sionistiske prosjektet er rasistisk i sin essens og således nært beslektet med en etnisk form for nasjonalisme Europa gjorde seg ferdig med for 70 år siden.

Dessverre ser vi også adskillige nordmenn tilkjennegi sin støtte det sionistiske prosjektet og den israelske aggresjonen mot det folket som tilfeldigvis bor på det området som angivelig skal høre inn under den jødiske statens jurisdiksjon (en jurisdiksjon som takket være sitt ideologiske opphav er av svært diskriminatorisk art). Det er klart at vi skal ha høy takhøyde når det gjelder offentlig meningsutveksling - man skal ikke straffes for sine meninger i et liberalt demokrati. "Ytringsfrihed bør finde sted", som det heter i Grunnlovenmen vi må heller ikke miste for øye at det finnes noen meninger som er mindre anstendige enn andre. Når man gir sin tilslutning til rasistiske og totalitære ideer, bør man ikke kunne regne med å bli tatt seriøst i et åpent demokrati som Norge. 

Idag ser vi "Israel-venner", eller skal vi heller si Israels nyttige idioter, fra ytterste høyre, fra kristne lavkirkelige og karismatiske miljøer og ikke minst fra det mosaiske trossamfunn støtte Israel like blindt som de kommunistiske vennskapsforeningene i sin tid støttet diktaturer i Øst-Europa og Asia. Mange trodde "Eurabia"-paranoiaen fikk et avgjørende skudd for baugen i Norge for tre år siden, men den gang ei. Det er trist. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib