Gå til hovedinnhold

20 år siden Den store leder Kim Il-sungs bortgang


Idag er det 20 år siden Kim Il-sung døde. Den nordkoreanske statslederen var en av de virkelig store sosialistiske lederne i det 20. århundret. Den 33 år gamle Kim ble innsatt av Josef Stalin som leder for kommunistpartiet i det Sovjet-okkuperte Nord-Korea i 1945 og var dermed okkupasjonssonens fremste koreanskfødte leder. Høsten 1948 proklamerte han Den demokratiske folkerepublikken Korea og formaliserte dermed delingen av den koreanske halvøya, hvis sydlige halvdel hadde erklært seg som egen republikk sommeren 1948 under ledelse av Syngman Rhee etter å ha vært okkupert av USA i tre år. 

Men Kim Il-sung ønsket å samle hele Korea under kommunistisk styre. I 1949 og 1950 ba han flere ganger om tillatelse til å gå til angrep på Sør-Korea. I utgangspunktet var Sovjetunionen og Kina skeptiske til en ny krig i Øst-Asia. De kinesiske kommunistene hadde først høsten 1949 klart å sikre seg kontrollen over fastlands-Kina, og USA hadde fortsatt en sterk tilstedeværelse i regionen. Til slutt ga de likevel klarsignal om et angrep, og den 25. juni 1950 angrep Nord-Korea Sør Korea. Sovjetunionen bidro kun indirekte til den nordkoreanske krigsinnsatsen, mens en NATO-styrke (som kom i stand takket være en taktisk bommert fra Sovjets side), dominert av USA bistod Sør-Korea. Krigen endte som kjent med et fortsatt delt Korea, og rivaliseringen mellom de to statene inntok en ny fase der "soft power" - økonomi og propaganda - spilte en viktigere rolle.

De første årene var Nord-Korea en ren satelittstat under sovjetisk hegemoni, men etter Stalins død, og særlig etter bruddet mellom Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina fant Kim Il-sung et handlingsrom i splittelsen som gav ham muligheten til å spille de to sosialistiske stormaktene ut mot hverandre.

Koreahalvøya ble åsted for en ideologisk kamp der den sosialistiske kommandoøkonomien i Nord viste seg å være en verdig konkurrent mot det mer markedsorienterte høyreautoritære systemet i Sør, i hvert fall til et stykke ut på 1970-tallet. Begge statene var diktaturer, men mens Kim Il-sungs totalitære regime lukket seg mer og mer inne og i tråd med "Den store leders" nasjonalkommunistiske Juche-ideologi perfeksjonerte sitt eget "demokrati", var det flere politiske kriser i Sør som omsider førte til at landet antok en demokratisk styreform.

Sovjetunionens og den sosialistiske leirs kollaps på slutten av 1980-tallet brakte Den demokratiske folkerepublikken inn i et økonomisk uføre som på 1990-tallet førte til en hungersnød som kostet 2-3 millioner mennesker livet. Selv om mye av ansvaret for denne hungersnøden hviler på Kim Il-sungs skuldre, var det likevel hans sønn og etterfølger Kim Jong-il, "Den kjære leder", som lot den eskalere til groteske dimensjoner. 

Grotesk kan man også kalle den hysteriske "sorgen" folk i Pyongyangs gater utviste da Kim døde. Og grotesk må man også kunne kalle kommunistpartiets beslutning om å opprettholde Kims status som president selv etter hans død. Siden 1994 har Nord-Koreas formelle statsoverhode vært en død mann.

På 1970-tallet gjorde det nordkoreanske propagandamaskineriet en stor innsats for å spre "Den store leders" ideologiske budskap ut til verden. Mange av hans skrifter ble oversatt til vestlige språk, deriblant norsk. Og mange ble betatt. Bård Larsen har beskrevet hvordan flere på venstresiden, ikke bare fra NKP, men også SV, begynte å reise på pilgrimsferd til Kim Il-sungs sosialistiske paradis på 1970-tallet. Her ser vi et bilde av tidligere SV-formann Berit Ås sammen med Nord-Koras "evige president".


 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et