Gå til hovedinnhold

Noen gode bøker om Nord-Korea

Erik Cornell: Nordkorea - Sändabud till Paradiset (1989)


Erik Cornell var Sveriges ambassadør i Pyongyang fra 1975 til 1977, perioden da den økonomiske veksten landet hadde hatt siden krigen stoppet opp, og det begynte å gå nedover for den sosialistiske kommandoøkonomien. Her beskriver han de sosiale, politiske og økonomiske forhold i landet. I tillegg forteller han om sine opplevelser, både personlige og profesjonelle, som diplomat i den demokratiske folkerepublikken. Boken holder en saklig tone og er rik på informasjon om perioden under Kim Il-sung. I tillegg er den velskrevet og egner seg godt for et allment publikum.


Jasper Becker: Rogue Regime - Kim Jong-il and the Looming Threat of North Korea (2005)


Journalisten Jasper Becker har skrevet godt om Øst-Asia i flere bøker, blant annet om Mongolia og Kina. Her skriver han om Nord-Korea under Kim Jong-il. Han gjør rede for de rådende politiske forhold i landet og juche-ideologien, den økonomiske kolapsen og hungersnøden på 1990-tallet og 
den militære trussel landet utgjør for de omliggende land. Vi får også et innblikk i systemet av konsentrasjonsleirer staten ser seg nødt til å opprettholde for å beholde det sosialistiske politiske systemet.


Barbara Demick: Nothing to Envy - Ordinary Lives in North Korea (2010)


Temaet i denne boken er hungersnøden som rammet Nord-Korea på 1990-tallet og hvor kanskje som mange som 3,5 millioner mennesker døde. Vi følger et knippe vanlige mennesker som gjennomlevde denne fryktelige perioden. Boken baserer seg for en stor del på intervjuer med avhoppere Demick har foretatt i Sør-Korea. Dette er hjerteskjærende lesning som gir et innblikk i et umenneskelig system og menneskene som gjør hva de kan for å overleve.


Kang Chol-hwan  og Pierre Rigoulot: 
The Aquariums of Pyongyang - Ten Years in the North Korean Gulag (2005)


Kang Chol-hwan hadde store deler av sin oppvekst i en nord-koreansk konsentrasjonsleir. Her forteller han om sine opplevelser i leiren Yodok, der han og familien ble forvist på grunn av familiens  forbindelser til Japan. Som kjent er konsentrasjonsleirer et av kommunismens viktigste varemerker på linje med planøkonomi og ettpartisystem. Boken inneholder svært rystende skildringer av forholdene i leiren og de ytterst fornedrende handlinger man er nødt til å utføre for å overleve der.


Paul French: North Korea - The Paranoid Peninsula (2005)


Et kjekt historisk overblikk over folkerepublikkens historie fra annen verdenskrig til Kim Jong-il. Boken inneholder også en detaljert beskrivelse av politiske, sosiale og økonomiske forhold.


Michael Harrold: Comrades and Strangers - Behind the Closed Doors of North Korea (2004)



Britiske Michael Harrold bodde i Pyongyang og arbeidet som oversetter av propagandamateriell, spesielt Kim Il-sungs taler, på 1980-tallet. Dette ga ham et unikt innblikk i livet i denne byen der kun de mest privilegerte nordkoreanere får bo, selv om mye av denne innsikten bestod i å erkjenne hvor langt myndighetene var villige til å gå for å nekte ham reell kunnskap om landet. I starten av oppholdet fremstår han som en eventyrlysten kyniker som hverken har sympatier eller antipatier for eremittriket, men etterhvert begynner han å få en naiv tro på i hvert fall deler av propagandaen. Men Nord-Korea er ikke noe blivende sted for en mann som kjenner Vestens frihet. Han blir til slutt kastet ut av landet. En interessant bok.  

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n