Noen gode bøker om Stalin

Simon Sebag Montefiore: Stalin - The Court of the Red Tsar (2004)

Denne boken handler like mye om mennesket som politikeren og statsmannen Stalin. Montefiore har fordypet seg i et rikholdig kildemateriale som kaster lys over dagliglivet (og selskapslivet) i Kreml i Stalins regjeringstid. Det er interessant å lese om hvordan Stalin og personene i hans omgangskrets var som privatpersoner. Selvsagt dreier mye av boken seg også om politikk og de grusomheter det kommunistiske lederskapet så seg nødt til å utføre for å bevare det sosialistiske systemet i landet.

Montefiore er ingen revisjonist og kommer ikke med nye banebrytende innsikter i Stalins rolle som politisk aktør og drivkreftene bak hans handlinger. Ei heller opererer han med strukturalistiske forklaringsmodeller på regimets handlinger. Dette er politisk historieskrivning i den tradisjonalistiske skole eksemplifisert ved Robert Conquest etc. Denne tradisjonen, som vektlegger de enkelte individers valg og handlinger som den vesentlige drivkraften bak den historiske utviklingen, må sies å være paradigmatisk for sovjetforskningen idag. I hvert fall for de forskere som har en empirisk tilnærming til stoffet og ikke ser på historieskrivning som et ideologisk vedheng med et apologetisk formål.

Robert Service: Stalin - A Biography (2004)

Services politiske biografi omhandler Stalins liv fra barndommen og oppveksten i Georgia til hans død på maktens tinde i Kuntsevo. Hovedvekten ligger selvfølgelig på Stalins periode som leder av kommunistpartiet og, i denne egenskap, statsleder. Det gjøres grundig rede for de bloddryppende 30-årene, da Stalin markerte seg på den historiske scenen som en av verdenshistoriens største massemordere, med kollektivisering, avkulakisering og politisk initiert hungersnød som første akt, og Den store terroren som andre akt. 

Det fortsetter med Den store fedrelandskrigen og etterkrigstiden, som gjerne blir omtalt med 

betegnelsen høystalinisme, da Stalins personlige makt og den tilhørende personkilten nådde sitt absolutte høydepunkt.

Sentralt i Services bilde av Stalin er den ideologiske drivkraften bak hans gjerninger. Han hadde en dypt forankret tro på sosialismen i dens marxistiske form, en ideologi han i det store og hele hadde overtatt fra sin forgjenger og politiske mesen Lenin.

Donald Rayfield: Stalin And His Hangmen (2004)

Det kommunistiske sovjetregimet var grunnlagt på voldsmakt, og led av en fundamental mangel på folkelig legitimitet. For å beholde makten var det nødvendig å opprettholde en konstant trussel om vold.

Til dette formål ble hemmelige politi grunnlagt av Lenin, med Feliks Dzierzynski som første leder. Dette organet gikk igjennom Sovjet-tiden gjennom mange navneendringer, Tsjeka, GPU, OGPU, NKVD, MGB og KGB, men dets samfunnsoppdrag gjennom hele perioden var det samme: å bevare den sosialistiske samfunnsordenen gjennom overvåkning, eliminering av (reelle og innbilte) fiender av regimet og drift av konsentrasjonsleirsystemet Gulag. 

Som fremgår av bokens tittel, handler Stalin and His Hangmen om Stalin og lederne av det hemmelige politi i hans regjeringsperiode, Dzierzynski, Vjatsjeslav Menzjinsky, Genrikh Jagoda, Nikolai Jezjov og Lavrentij Beria. Spesielt kjærkomment er det at Rayfield vier så mye plass til Menzjinsky, en mann som normalt bare nevnes i et par setninger i Stalin-biografier.