Gå til hovedinnhold

Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige

Dag Solstad: Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige (1984)

Dag Solstad skriv ofte om klasse i bøkene sine. Og sjølv om han ofte nyttar omgrep og tenkjemåtar som er henta frå marxistisk teori (eller rettare sagt den meir vulgære varianten forbunde med ml-rørsla), har han mykje fornuftig å komme med i denne samanhengen. Hovudpersonane, som vanlegvis tilhøyrer ein høgt utdanna middelklasse, er ofte kjenneteikna av ein høg grad av klassemedvit og har samstundes eit høgt refleksjonsnivå når det gjeld den historiske utviklinga og kulturelle og sosioøkonomiske forhold i Noreg.


Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige er i mine auge Solstads beste roman. Det er ei bekmørk forteljing om ein arkitekt som buset seg på Romsås i eit forsøk på å bryte klassebarrieren mot arbeiderklassa og trengje inn i tankesettet til den klassa han som sosialdemokrat kjenner seg forplikta til å solidarisere seg med. Dette visar seg å vere litt av ei utfordring, for han oppdagar at det er ei uoverstigeleg kløft mellom han sjølv og naboane, særleg når når det gjeld kulturelle preferansar. 

Som vanleg i Solstads bøker er språket glitrande - ja Solstad kan ein lese og nyte sjølv om plottet er uinteressant - og personteikningane er overbevisande. Her er imidlertid plottet i høgste grad interessant, ja faktisk spanande, nesten som ein thriller. Eg skal ikkje seie for mykje om handlinga her, men det er eit mord involvert, så dette er nok det det næraste Solstad har kome krimsjangeren.

Dette er utan tvil ein av dei beste norske romanane frå 1980-talet. Boka ligg gratis tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets hjemmesider


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H