Gå til hovedinnhold

Noen bøker om Lenin

Vladimir Iljitsj Uljanov - skolemestersønnen og lavadelsmannen fra Simbirsk som bestemte seg for å bli det russiske proletariatets talsmann og frigjører, og som mer enn noen annen har ansvaret for den russiske nasjons store tragedie i det 20. århundret . Her er noen bøker om den fremste av totalitarismens arkitekter.




Robert Service: Lenin (2000)
Robert Service er en av de fremste autoritetene blant britiske historikere som forsker på Sovjetunionens historie. Denne biografien over Lenin er vel verd å få med seg. Service går grundig til verks og bruker mye plass på barndom, oppvekst og familieforhold før den store politiske oppvåkningen i ungdommen. Deretter går turen til eksil i Sibir og Vest- og Sentral-Europa før Lenin i 1917 kommer hjem til Russland, bevæpnet med sin egen oppgraderte versjon av marxismen. Service behandler Lenins ideologiske utvikling ganske inngående og gir en relativt lettfattelig innføring i hovedpoengene i hans viktigste teoretiske verker, hvorav "Hva må gjøres?" fra 1902 selvfølgelig vies mest plass.

Statsmannen Lenin hadde mye å hanskes med i sin periode som leder for et regime som manglet både folkelig støtte og internasjonal anerkjennelse. Dette underskuddet på legitimitet måtte oppveies med drakoniske maktmidler, noe som under borgerkrigen også kjennetegnet hans motstandere, men som i fredstid representerte noe ganske nytt i europeisk sammenheng. Totalitarismen hadde fått sitt gjennombrudd.

Service beskriver en politiker med stålvilje, en intelligent, belest og retthaversk agitator og intrigent som er besatt av revolusjonen, ikke bare som starten på noe nytt, men like mye som undergangen for et ancien regime som i henhold til marxismens læresetninger hadde utspilt sin rolle på den historiske scene.


Helen Rappaport: Conspirator - Lenin in Exile (2009)
Glimrende biografi som konsenterer seg om Lenins liv i eksil, både i Sibir og Europa før han reiste hjem til Russland etter februarrevolusjonen i 1917. Her gjøres det rede for Lenins ideologiske utvikling (som like mye kjennetegnes av taktikkeri og posisjonering i partiet som av egentlig utvikling) og de mange maktkamper og fraksjonsstrider i Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti og bolsjevik-fraksjonen. 

Rappaport tegner et godt bilde av Lenin og de andre russiske eksilsosialistene i England, Tyskland og Sveits som gikk og ventet på og forsøkte å fremskynde revolusjonen. Spesielt fremtrdende er knivingen og rivaliseringen dem imellom både på partikongressene og i de mellomliggende periodene. Vi får også et innblikk i privatpersonen Lenin og kvinnene i hans liv, hustruen Nadezjda Krupskaja og elskerinnen Inessa Arnand.

Alt i alt er Conspirator en velskrevet, innsiktsfull og tidvis spennende bok som trygt kan anbefales.




Stefan Lindgren: Lenin (1999)

Verdiløs hagiografi om den kommunistiske helgenen som kalles Lenin, men som ellers har lite å gjøre med den historiske personen ved samme navn. Styr unna.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...