Würmstuggu

  Jeg er nok ikke den eneste som, etter å ha stått opp og rengjort kroppen, begynte å tenke over hva jeg skulle ha på av klær idag. For enkelte kan dette være en svimlende tanke, for man har jo stor frihet når det gjelder valg av antrekkk, særlig når det er søndag, en dag mange, inkludert meg selv, ikke trenger å tilbringe på en arbeidsplass som gjerne har visse forventninger til hva en kler seg i. Denne friheten kan være vanskelig å håndtere, men når alternativet er å være naken, er det likevel et valg de fleste klarer å ta. Men fullstendig fritt står man selvsagt ikke. En faktor som særlig begrenser valgmulighetene når det gjelder bekledning, er beholdningen av klær man besitter. Det er også naturlig å ta hensyn til værforholdene, i alle fall om man skal oppholde seg utendørs. Disse overveielsene, samt andre forhold som vedrører bl.a. estetikk, komfort og hygiene, ligger til grunn for det antrekket jeg valgte i dag. På overkroppen har jeg en hvit t-skjorte og, utenpå den, en ...

  Vi har mottatt et leserinnlegg fra en av våre lesere. Vi kjenner ikke identiteten til innsenderen, men vedkommende skal etter sigende tilhøre en aksjonsfront med tilhold i Vestfold og Telemark fylke. Kjære Würmstuggu Den siste tida har vi sett med bekymring på den massive pressdedekninga av den uheldige situasjonen mange minoritetsungdommer i Sverige lever under. Begreper som «gjengkrig», «innvandrere» og «klansamfunn» går igjen i rapportene om konfrontasjoner mellom grupper med tilhørighet til den økonomiske og sosiale underklassen i de svenske forstedene. Det snakkes om hvor «voldelige» disse konfrontasjonene er, med bruk av skytevåpen, kniv og eksplosiver. Men er det noen som skriver om den systemiske psykiske, sosiale og økonomiske volden disse ungdommene opplever i det stadig mer mangfoldige svenske samfunnet? Siden forrige valg har Sverige bevega seg klart mot høyre, noe som har ført til et kaldere og mer minoritetsfiendtlig samfunn prega av giftig, innvandringsfiendlig ret...

  Den tredje M. Seppola Simonsen Flamme Forlag, 2023 For noen dager siden anmeldte jeg M. Seppola Simonsens første diktsamling Hjerteskog/Syđänmettä . Den ga meg dessverre ikke stort. Det gjør heller ikke hennes nye bok, som bærer tittelen Den tredje .  Der forrige diktsamling dvelte ved den nordnorske naturen og en påstått språkløshet som ble fylt med finske fraser, befinner dikter-jeget her seg hovedsaklig i Oslo-gryta. Finsken er nedtonet her, men fremdeles tilstede, og fokuset er flyttet til det kroppslige og sosiale.  I forrige bok insisterte hun på å befinne seg i en mellomposisjon, som et «grensebarn, mellom to kulturer. Her er dette perspektivet utvidet til opplevelsen av kjønn, sanselighet og sågar erotikk, og de sosiale aspektene som følger med dette i en ung kvinnes liv. Å oppdage at man er et seksuelt vesen kan oppleves som en slags metamorfose, og dette med å forvandles, at man går fra en tilstand til en annen, er da også et gjennomgående tema i boken. Dette ...

  I dag er det 45 år siden Albino Luciani, eller Johannes Paul som han ble kalt den siste måneden av livet sitt, døde i Vatikanpalasset i Roma. Etter at Luciani ble valgt til Romas biskop 26. august 1978, valgte han seg et pavenavn som skulle hedre hans to umiddelbare forgjengere, Johannes XXIII og Paul VI. Lang tid fikk han ikke på Peters stol, kun 33 dager, og særlig mye klarte han heller ikke å utrette i løpet av sitt korte pontifikat. Men hans pavelige navn fikk leve videre i etterfølgeren Karol Wojtyla, som levde under navnet Johannes Paul II i nesten 27 år. Johannes Paul I er den siste italieneren som har hatt paveembedet. Om han blir den siste italienske pave noensinne, er det foreløbig ingen som vet. Den som lever, får se. Foto: Wikimedia Commons

  Høsten er i ferd med å feste sitt grep over den nordlige delen av den nordlige halvkule med alt hva det innebærer av gradvis synkende temperaturer og tiltagende mørke. Utendørsaktiviteter vil i manges tilfelle erstattes delvis eller helt av innendørssktiviteter i løpet av de nærmeste ukene. For mange vil opphold utendørs snart begrense seg til rene transportetapper mellom hjem, arbeid, innkjøp av produkter og andre nødvendige gjøremål som må utføres utenfor hjemmet. Hva kan man så fylle dagene med når man oppholder seg innendørs det meste av tiden? Mange av våre kvinnelige lesere sysler nok med håndarbeid og mer avansert matlagning, mens vårt mannlige publikum formodentlig finner mer tid til pleie av hobbies, personlig opplysningsarbeid og konsum av kulturprodukter. Hvorfor ikke lytte til et musikkalbum eller to i høsttmørket? Lesere som deler Würmstuggu-redaksjonens interesse for moderne rock og pop vil muligens ha glede av følgende musikalske anbefalinger:  Simple Minds er...

  Kazimir Malevitsj, «Knivsliperen», 1913 Er kniven skarp nok? Kan den noensinne bli skarp nok? Kan noen kniv noensinne bli skarp nok? Kanskje dette er tankene som svirrer rundt i hodet på knivsliperen som utøver sitt yrke med intensitet og dyp konsentrasjon på dette bemerkeksesverdige maleriet av den russiske kunstneren Kazimir Malevitsj.  Malevitsj, som ble født inn i en etnisk polsk familie i Kiev i 1879, var en av de fremste representantene for avantgarde-kunst i Russland i årene før og etter revolusjonen i 1917. Dette bildet henter inspirasjon både fra de franske kubistene og de italienske futuristene. Vi ser spor av både Duchamp og Boccioni i de fragmenterte, geometriske formene. «Kubofuturisme» kalte Malevitsj det.  Etter hvert som sovjetregimet modnet i sin sosialistiske kunstfortåelse utover 1920-tallet, ble det klart at tiden var ute for den borgerlige avantgardismens dekadente abstraksjoner. Malevitsj var langt fra noen sosialistisk realist. Kunsten hans ...

  Bortkommen Morten Claussen Solum Bokvennen, 2023 Morten Claussen innleder sin nye bok Bortkommen med et sitat fra Koranen:  «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Dette er en del av fortellingen om Ibrahim og Ismael, altså den islamske versjonen av den bibelske fortellingen om Abraham og Isak.  Slik setter Claussen scenen for en samling korte, melankolske dikt som sirkler rundt en far og en sønn som har mistet kontakten etter at noe har kommet imellom dem. Nøyaktig hva dette er, om det er en konflikt, død, sykdom eller noe annet, er uvisst, men det hviler en stemning av savn og sorg over diktene. Clausssen fatter seg knapt og gåtefullt. Mye kan tolkes i ulike, tildels motstridende, retninger, og snarere enn å formidle et meningsinnhold, virker det som forfatteren har forsøkt å sette opp tekstlige strukturer som det er meningen at leseren selv skal fylle med mening.  Som ellers i Claussens lyriske forfatterskap spiller naturen en...