Würmstuggu

  Morgan Kane nr. 18 «Bravado» Louis Masterson Bladkompaniet, 1968 Maxi Tex nr. 26 «Den lumske veien» Gianfranco Manfredi og Miguel A. Repetto Egmont, 2012 Howdy, kjære leser! Dette er en tekst som omhandler en tegneserie fra Italia og en roman fra Norge med handling fra det nordamerikanske kontinent mot slutten av 1800-tallet. Heltene bærer hatt og revolver, tilbringer mye tid til hest og bekjemper kriminalitet på vegne av myndighetene. Vi skal atter besøke Tex Willers og Morgan Kanes univers. Noen vil kanskje mene at jeg avslører for mye av handlingen, men dem bryr jeg meg ikke om. Bøkene kom ikke ut igår. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. Maxi Tex nr. 26 fra 2012 inneholder en utmerket historie signert Gianfranco Manfredi , skaperen av westernserien «Magisk vind» (og forøvrig et renessansemenneske som ved siden av å skrive tegneserier også skriver romaner, sakprosa ...

  Øverst til venstre på omslaget står det «Nils Chr. Moe-Repstad». Det er forfatterens navn. Øverst til høyre står det «F˚482». Det er formodentlig et nummereringssystem som benyttes av forlaget.  Nederst på omslaget, med hvite bokstaver som er omtrent 1/3 av høyden til boken, står det «DEVON». Dette er bokens tittel. Alle bokstavene på omslaget er hvite. Ellers er omslaget helt grønt. På ryggen står navnet på forfatteren, tittelen (men her med små bokstaver) og «Flamme Forlag», som altså er forlagets navn. På baksiden står en kort tekst om altertavler og fortidligfødte barn. Denne er identisk med teksten på side 18. Boken er i såkalt liggende format. Her har vi å gjøre med en bok som synes å handle om regionen Devon i det sydvestlige England, men det står ikke mye direkte om stedet her. På åpningssiden står det «The white cliffs of Devon», og man må anta at det er med referanse til de hvite klippene forfatteren skriver: «Det er ikke hardt, men det er hvitt, hvitere enn hvitt ...

  Tex Willer nr. 708 «Redselsberget» av Moreno Burattini og Michele Rubini Egmont, 2023 Clay Allison nr. 12 «Showdown i Cheyenne» av Louis Masterson Kjell Hallbings Forlag, 1976 De fleste Würmstuggu-lesere som er opptatt av slikt, har vel fått med seg at det er et nytt Tex Willer ute nå. Det aner meg at jeg ikke er den eneste som ble litt skaptisk av å se Morisco på omslaget, for den forrige historien han var med i, var ikke mye å skryte av og dessuten fryktelig lang. Når «El Brujo», dukker opp, kan vi jo forvente at det overnaturlige spiller en viss rolle. Og selv om jeg kan leve med litt overnaturlige elementer fra tid til annen, foretrekker jeg Tex Willer så realistisk som mulig.  I historien «Redselsberget» har manusforfatter Moreno Burattini  og tegner Michele Rubini hentet frem en velkjent figur fra moderne latinamerikansk folketro, den blodsugende chupacabraen. Nå kom riktignok de første rapportene om chupacabraen over 100 år etter Tex Willers tid, men det kan lev...

  Olaf, Alfhild, Ingeborg og Hemming Würmstuggus Ibsen-prosjekt ruller videre, og også denne gangen har vi hentet frem et drama fra Ibsens tidlige, nasjonalromantiske periode, nærmere bestemt Olaf Liljekrans . Stykket ble skrevet i 1856 og oppført første gang i 1857. I bokform ble det ikke utgitt før i 1902. Dette er med andre ord ikke et av Ibsens hovedverker, og for meg er det helt nytt. Hva synes jeg så om dette skuespilllet? Se det, kjære leser, må De lese videre for å finne ut av!  Olaf Liljekrans henter inspirasjon fra middelalderballaden med samme navn, der protagonisten blir forsøkt fristet av alvedronningen til å ta del i alvedansen, og straffes med sykdom og død når han avslår. Sagnet om Jostedalsrypa er en annen viktig inspirasjonskilde. Og spør De, meg virker det også som Ibsen hadde Shakespeares En midsommernatts drøm i bakhodet mens han skrev dette stykket.   Ibsen benytter her både vers og prosa i dialogen litt om hverandre, uten at jeg gjenkjente n...

  Kæmpehøjen Henrik Ibsen 1850/1853/1904 De trodde kanskje vi hadde gjort oss ferdig med vårt Ibsen-prosjekt ? Det er jo en stund siden forrige gang . Men den gang ei! Nå er det på tide med enda et drama signert kjøpmannssønnen fra Skien. Denne gangen er det ungdomsverket Kæmpehøjen som står på programmet. Kømpehøjen ble ferdigskrevet og oppført i 1850, bare måneder etter utgivelsen av debutstykket Catilina . Denne omtalen baserer seg imidlertig ikke på originalversjonen, men på den kraftig omskrevne versjonen fra 1853. Selve boken jeg har lest, er en utgave fra 1904 (der stykket ble publisert sammen med Olaf Liljekrans ), som også har modernisert ortografi, i alle fall benyttes den moderne bolle-å. Dette er det første Ibsen-stykket i denne artikkelserien jeg ikke har lest fra før. Jeg leser den derfor med et jomfruelig og ikke så rent lite sultent blikk. Det nye og fremmede har jo noe forlokkende ved seg. Og jeg lar meg gjerne forføre. Kæmpehøjen er et kort stykke, ikke mer enn ...

  Vi er halvvejs ud i Maaneden der er oppkallet efter Roms ukronede Konge, Gallias Erobrer, Folkets Haab, Julis Cæsar, hvis tragiske Død for alltid skal tilskrives den nedrige Brutus og hans kobbel af Svigefulde Hunde. Det er paa Tide at skrive nogle Linier om Modebilledet slig det arter sig på det Centrale Østlandet nu i disse Dage. Denne Text er baseret paa Observationer gort i Løbet af de sidste Par Uger på udvalgte Steder i Fylkerne Viken, Oslo og Vestfold og Telemark. Vi observerer at mange vælger en let Beklædning naar de skal bevæge sig udendørs. Man viser gerne Hud og væktlegger Comfort og Luftighed fremfor Isolation mod Elementerne. Kortermede Overdele og korte Bukser er populære Plag for tiden, især blandt Herrer, gerne supleret med Kasket og Solbriller. Qvinderne en kan paatræffe ude i Solen vælger gerne lignende Plag, men da udført i et mer feminint snit. Vi ser også at stadig fler sverger til Kjoler og Skørt i lette Materialer. Farvene skal være lyse, og mange, særlig ...

  Idag, 14. juli, feirer franskmennene sin Fête de la Fédération til minne om stormingen av Bastillen i 1789, i Irak er det Republikkens dag , der man minnes avskaffelsen av monarkiet i 1958, og alle gode mennesker i vår del av verden forventes å markere den internasjonale dagen for «ikke-binære» med flagg og varme hyllester til de modige ungdommene som hverken vil være gutt eller pike i vår cis-normative verden. Her i Würmstuggu finner vi det imidlertid mer betimelig å markere at det idag er 90 år siden den tyske nasjonalsosialistiske regjeringen under ledelse av rikskansler Adolf Hitler formaliserte forbudet mot andre politiske partier enn NSDAP. Gjennom våren og sommeren 1933 ble de tyske partiene undertrykket og oppløst av myndighetene, først venstrepartiene, og så høyrepartiene. 14 juli 1933 ble Loven mot nydannelse av partier ( Gesetz gegen die Neubildung von Parteien)  vedtatt av regjeringen (som ikke lenger trengte å innhente Riksdagens godkjennelse av nye lover)....