Würmstuggu

BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Det internasjonale gjennombruddet Terje Tvedt Dreyer, 2017 Denne boken er det sagt mye om, både for og imot. Jeg skal innrømme at denne anmeldelsen blir nok mer for enn imot, jeg er allerede litt predisponert for å akseptere noen av argumentene til Tvedt.  For å starte med det deskriptive: Boken er delt i tre deler, der den siste er en slags avrunding på bare ett kapittel. Den første tredjedelen, «Da Norge møtte verden», handler om framveksten av det norske bistandsnettverket i etterkrigstiden. Tvedts sentrale tese i denne delen er at dette ikke var først og fremst hjemmesnekret som et utslag av det norske folks sympatiske sinnelag, men snarere en del av en internasjonal utvikling som oppstod parallelt med FN-systemet, og var i stor grad drevet frem av USA som myk makt mot Sovjetunionen, samt for å bidra til den siste oppløsningen av det gamle europeiske kolonisystemet, som USA (og Sovjetunionen) mente var anakronistisk og kontraproduktivt....

To  ( Ein ) Eit lagerrom. Langs veggane er det høge reoler fulle av verktøy, skrot, pappesker, flasker, tapetrullar, bøker, våpen og anna. Maron sit på ein stol om lag midt på scena. Han held ein vaskekost. Vaxos . (Kjem dansande frå venstre. Ber ei stor fyrstikkeske.) Eg veit kor ljoset kjem frå. Sjukna stjerner har bydd meg opp til dans i mange år. Og eg har dansa, eg har gått til kanten av røynsla. Eg har sett kor ljoset står. (tenner stearinljoset) Eit uhandgripeleg mørker veks i verda, ein kolsvart vegg som stenger det som er frå det som burde vere. Livlaust mørker. Men eg har kjent på ljoset. Det er her. (Peikar på hovudet. Fell.) Maron . ( Vaskar golvet.) Eg ser for meg ein ustemt eksistens, der ingen er aleine. Kvar og ein er nakne notar i eit partitur, og samhandlar som tannhjul i eit ur. Sånn vil eg leve livet. Vaxos . (Reiser seg opp og set seg på stolen.) Fri...

Det er første april, og tradisjonen tro er mediene fulle av mer eller mindre morsomme aprilspøker. Som regel er dette harmløse saker som ikke går ut over andre enn dem som lar seg lure. Noe annet er det imidlertid når man bevisst går inn for å ramme en tredjepart. Conrad Myrland , daglig leder i den høyreradikale, muslimfiendtlige organisasjonen Med Israel For Fred fant like godt at det var en god idé å lage en aprilspøk om Mads Gilbert. Under overskriften Mads Gilbert: – Stans israelsk apartheid mot palestinske fiskere i Dødehavet skriver Myrland at Gilbert er opprørt over at «etter at Israel erobret Vestbredden i 1967 har de ikke gitt noen fiskerilisenser til palestinske fiskere i Dødehavet». «– Et mer åpenbart eksempel på israelsk apartheid og rasisme skal man lete lenge etter, skriver Gilbert på sin Facebook-side mandag 1. april,» skriver Myrland i sin «satiriske» artikkel. Videre oppfordrer han medlemmene av MIFFs Facebook-gruppe Nordmenn som støtter Israel  til å g...

Conde de Cartojal Du verden! Idag er det faktisk hele 210 år siden franske og polske styrker under ledelse av general Horace Sebastiani slo den spanske hæren i slaget ved Ciudad Real på den spanske høysletten. Det var en overbevisende seier som endte med betydelige tap for spanjolene og styrket den nyslåtte kong Joseph Bonapartes stilling på den iberiske halvøy. Den spanske general Conde de Cartojal ble siden avskediget for inkompetanse, og gikk året etter over til fransk side, der han ble belønnet med en stilling i Bonapartes okkupasjonsregjering. Da han i 1813 så at Bonapartes dager i Spania var talte, gikk han imidlertid tilbake til spansk side. Sånn kan det gå. Sebastiani

Dagene blir blekere  og tømmer seg  i skumringen  bak granskogen.  Alltid på vakt  og med et øye  på det stadig  mykere underlaget  går jeg gjennom myra og leser luft og vegetasjon  med en presisjon  du ikke ville forventet  av en som sover  halve vinteren  og hengir seg  til nakenhetens mysterier  når det er mørkt.  I porten venter elgen  med sin trombone av sølv.  Elgen. Jeg går i ett med myra.  Jeg ler av døden.

Würmstuggu presenterer nok en artikkel av vår faste gjesteblogger Håkon Daniel Myhre . Myhre er historiker og bibliotekar.  Jeg er for tiden bekymret for hvordan vi forholder oss til den offentlige samtalen. Jeg tror kanskje min største bekymring er at de forskjellige aktørene i samfunnsdebatten befinner seg i forskjellige virkeligheter, med tilhørende forskjellige trusselbilder og dommedagsprofetier. Dette har blitt illustrert i den norske debatten i det siste gjennom teaterstykket «Ways of Seeing» , samt den påfølgende antenningen av egen bil gjort av samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara .  Jeg har ikke selv sett «Ways of Seeing», men hørt mye om stykket fra forskjellige sider. En av anmeldelsene av det, fra Norsk Shakespearidsskrift , maler et bilde av vårt samfunn som jeg ikke kjenner igjen. Deres forsvar av stykket dreier seg mest om hvordan dette egentlig er en defleksjon, og en måte å unngå å snakke om forstillingens poeng, som ser ut til å være «...

Hva har man så latt seg underholde av denne tredje helgen i mars mens en uheldig kombinasjon av fukt og temperatur i atmosfæren har gjort utendørskopphold til en prøvelse man helst vil være foruten her på det sentrale Østlandet? Jo man har lest dikt av Charles Baudelaire i nynorsk språkdrakt. Pariserbilete ( Tableaux Parisiens ) er egentlig en del av samlingen Fleur du mal , men Bokvennen forlag ga i 1996 ut disse 18 diktene, gjendiktet av Haakon Dahlen i et eget bind. Boken inneholder også to essays av henholdsvis Walter Benjamin og Arne Kjell Haugen . Nå er jeg på ingen måte velbevandret i fransk 1800-tallslyrikk, jeg behersker ikke engang språket, men jeg ser jo at det er noe helt spesielt som skinner igjennom Dahlens utmerkede gjendiktning. Her er det menneskets møte med storbyen det handler om. Baudelaire fanger øyeblikket på en fin måte og kontrasterer det vakre med det heslige, det uskyldige med det syndige, det naturlige med det kunstige, på en måte som gjør inntr...