Dagene blir blekere
og tømmer seg
i skumringen
bak granskogen.
Alltid på vakt
og med et øye
på det stadig
mykere underlaget
går jeg gjennom myra
og leser luft og vegetasjon
med en presisjon
du ikke ville forventet
av en som sover
halve vinteren
og hengir seg
til nakenhetens mysterier
når det er mørkt.
I porten venter elgen
med sin trombone av sølv.
Elgen. Jeg går i ett med myra.
Jeg ler av døden.
Kommentarer
Legg inn en kommentar