Nakenhet uten erotisk nerve

 

For noen dager siden skrev jeg en hypotetisk anmeldelse av Alastair Reynolds’ kortroman Diamond Dogs. Nå har jeg lest Turqouise Days, den andre kortromanen fra samme bok, og jeg vurderer nåå skrive en tekst med den hensikt å formidle mitt inntrykk av denne science fiction-fortellingen på 160 sider.

Jeg har ennå ikke bestemt meg for om jeg skal begynne med å berømme forfatteren for interessant verdensbygging, både når det gjelder natur og biologi, og det som vedrører den menneskelige sivilisasjonen, både med hensyn til kultur, teknologi, og interplanetare forhold, som har utviklet seg på planeten Turquoise, som altså er åsted for handlingens begivenheter, eller om jeg, for å markere meg som en kjenner av science fiction-genren, skal starte teksten med å gjøre oppmerksom på romanens slektskap med Stanislav Lems roman Solaris, og dermed lokke leserene til å klikke seg inn på vår egen anmeldelse av denne science fiction-klassikeren.) Jeg er også usikker på hvor detaljert jeg skal beskrive romanens temmelig fascinerende hovedkonsept: den intelligente, eller i det minste informasjonsprosesserende, maritime organismen som i bokens engelske språkdrakt kalles «pattern jugglers». En ting jeg definitivt vil komme inn på, er de flate figurtegningene Reynolds byr på, for hverken hovedpersonen eller historiens bifigurer har særtrekk som gør dem bemerkelsesverdige utover kvaliteter som heltemot, intelligens og ondskap, uten at det nødvendigvis forringer romanens verdi som science fiction-fortelling. 

Trolig vil jeg ett eller annet sted halvveis ut i teksten komme inn på hvor oppstykket og ja, jeg tillater meg å si, treg den narrative strukturen er, for den begynner med en slags prolog der leseren blir kjent med heltinnens bakgrunnshistorie, før en konflikt kommer til syne og handlingen dyttes i gang i bokens andre parti, som til slutt leder til en actionfyllt avslutning med forfølgelsescener, eksplosjoner og endog nakenscener (dog uten erotisk nerve). Det er mulig jeg vil nevne hvordan jeg tidvis kjedet meg under lesningen av boken, men i noen grad ble vekket i fortellingens siste alt, selv om jeg ikke syntes alt ga like mye mening. Jeg kommer garantert til å nevne, antageligvis tidlig i teksten, at handlingen i Turquoise Days utspiller seg i det besnærende universet Alastair Reynolds introduserte i romanen Revelation Space. Jeg vil trolig også berømme forfatterens fantasi og evne til å bygge engasjerende fortellinger rundt teknologiske og vitenskapelige ideer, men samtidig bebreide ham for å unnlate å forklare enkelte utstikkende ideer.

Ettersom jeg ikke klarer å bestemme meg helt for om jeg likte romanen, eller om jeg bare tolererte den, kommer jeg trolig til å avslutte teksten på en litt gåtefull måte, muligens med et par lag ironi. Når det gjelder overskriften, har jeg ikke bestemt meg ennå, men det må være noe som kan garantere klikk. Kanskje noe relatert til seksualitet eller nakenhet?