Torsdag stemte EU-parlamentet over en resolusjon som krever full anerkjennelse av «transkvinner», altså menn som hevder de er kvinner, som kvinner. Resolusjonen påpeker at inkludering av disse mennene er «essensiell for effektiviteten i enhver politikk for likestilling mellom kjønnene og mot vold». Dokumentet hevder også at det å nekte noen abort utgjør «kjønnsbasert vold». Resolusjonen ble vedtatt med med 340 stemmer for, 141 mot og 68 avholdende stemmer. Et endringsforslag til resolusjonen som slo fast at «bare biologiske kvinner kan bli gravide» ble avvist med 200 stemmer for, 233 mot og 107 avholdende stemmer. Med andre ord: Noen menn er kvinner, og kvinnelig biologi er ikke en forutsetning for å bli gravid. I forlengelse av dette ser vi at forholdet mellom språk og virkelighet er helt vilkårlig. Begrepene «kvinne», «biologi» «graviditet» og «vold» er i utgangspunktet innholdsløse, men kan fylles med ønsket mening gjennom vilje og makt.
Tidligere denne uken drepte en ung mann seks elever og en ansatt ved en skole i Tumbler Ridge i Canada, i tillegg til sin egen mor og lillebror i sitt hjem. Selv om politiet først forsøkte å tåkelegge gjerningsmannens kjønn, blant annet ved å vektlegge at han gikk i kjole, ble det raskt kjent at det var en mann som hadde utført ugjerningen, noe som ble bekreftet da massemorderen ble identifisert som 18 år gamle Jesse Van Rootselaar. Likevel valgte både VG og Dagbladet å bruke pronomenet «hun» om Van Rootselaar i sine saker om skoleskytingen. Begge avisene fant det også maktpåliggende å opplyse leserne om at drapsmannen hadde «skiftet kjønn». Det er selvfølgelig nærliggende å anta at journalistene mangler grunnleggende kunnskaper om kjønn og har forlest seg på eventyr når de i fullt alvor omtaler forvandlingsprosesser fra mann til kvinne, men, kjære leser, har du tenkt på at det kanskje det er DU som tar feil? Kanskje pronomenbruk egentlig er helt vilkårlig og ikke har noe som helst med kjønn å gjøre? Hva om kjønn egentlig ikke finnes? Ja, kanskje det ikke finnes en ekstern virkelighet utenfor ditt eget sinn? Kanskje EU-resolusjonen har rett? Eller så kan det være så enkelt som at VG og Dagbladet forsøker å villede leserne sine.
Vi runder av med en sak fra NRK, som forsøker å slå et slag for mangfold og rasebevissthet. I en artikkel som ble publisert fredag hevder «journalist» Tuva Marie Sørum at det pågår en «debatt» om castingen til den nye filmatiseringen av Emilys Brontës klassiske roman Stormfulle høyder fra 1847, der filmskaperne har gjort noe så kontroversielt som å gi en hvit skuespiller en rolle som i alle tidligere europeiske og amerikanske filmproduksjoner har blitt spilt av hvite skuespillere. Laurence Olivier, Richard Burton, Timothy Dalton og Ralph Fiennes er blant skuespillerne som har bekledd rollen som Heathcliff, som i boken beskrives som sorthåret og sigøyneraktig av utseende, og i den nye filmen er det australske Jacob Elordi som spiller rollen. I en reportasje i Dagsrevyen fredag gir teaterinstruktør Tani Dibasey uttrykk for sin skuffelse. «Det er først nå det er det mest naturlige i verden å faktisk caste a black dude eller en eller annen utlending i hvert fall», sier den rasebevisste teatermannen. Heldigvis finnes det filmatiseringer av Stormfulle høyder fra India, Japan og Filippinene, alle med «utlendinger» i rollen som Heathcliff. Er det et problem at det ikke er «a black dude» som spiller den romantiske helten i boken? Ikke vet vi, men vi applauderer at den statlige allmennkringkasteren slipper til unge journalistspirer og lar dem lage saker om ting de kommer over på Tiktok.
Kommentarer
Legg inn en kommentar