Würmstuggu

  Noen er ute etter å sette Würmstuggu i dårlig lys. Vi avkrefter opplysningene i denne nyhetsartikkelen fra den nystartede avisen Oslo Blad . Ingenting av det som står her medfører riktighet.   Ifølge Oslo Blads kilder skal det eksistere en alvorlig konflikt i redaksjonen til det internettbaserte tidsskriftet Würmstuggu. Redaktør Dalberg og redaksjonssekretær Myhre er sterkt uenige om den redaksjonelle linjen. Myhre vil ha en mer seriøs profil. «Bort med julekalendere, mediekritikkspalte, leserbrev og annet fjas, og få heller inn  flere rigorøse anmeldelser av bøker om historiske og politiske forhold samt filosofiske ideer som påvirker maktforholdene mellom de konkurrerende maktgruppene i samfunnet, i går som idag,» skal han ha uttalt under et redaksjonsmøte.  Redaktør Dalberg, på sin side, vil ha en lettere profil, en som kan appellere til nye  demografiske grupper, som kvinner, kommunalt ansatte og det viktige ungdomssegmentet. Han vil blant annet satse p...

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

  Som historiker med erfaring fra samtlige tidligere sovjetrepublikker er det tydelig for meg at konflikten i Ukraina ikke kan reduseres til enkle svar eller ensidige fortellinger. Den må forstås som et møte mellom ulike verdensoppfatninger, politiske interesser og historiske traumer, hvor både russiske og vestlige narrativer bærer på dype motiver og legitime bekymringer. Makt og identitet Konflikten handler ikke bare om territorium. Den handler om hvem som har rett til å definere Ukrainas vesen. Russland ser Ukraina som en del av en delt historisk og kulturell arv, en nasjon bundet til Russland gjennom språk, ortodoksi og felles historie. Fra dette perspektivet oppfattes Ukrainas vestvending som et brudd med et historisk fellesskap, og som en trussel mot Russlands sivilisatoriske rolle. Samtidig insisterer mange ukrainere på retten til selvbestemmelse, og ser vestlig integrasjon som en vei ut av et postsovjetisk tomrom. For dem handler orienteringen mot EU og NATO ikke bare o...

  For Würmstuggus lesere er Håkon D. Myhre først og fremst kjent for sine velformulerte bokanmeldelser, sine skarpe iakttagelser av intellektuelle trender i fortid og nåtid, og for sin mandige fremtoning som litterær figur i enakterne om «Myhre og Dalberg» .  For et par år siden publiserte vi en oversikt over noen av høydepunkter fra redaksjonssekretær Håkon D. Myhres tekstproduksjon for Würmstuggu. Det er nå på tide med en oversikt over det Würmstuggu-redaksjonens yngste og mest langhårede medarbeider har skrevet av tekster de siste to årene. Myhre har skrevet om Asle Tojes Europatrilogien , et verk bestående av bøkene Rødt, hvitt og blått , Jernburet og Gullbrikkespillet . Boken bør være kjent blant lyttere av Wolfgang Wees podcast, der Toje er en hyppig gjest. Han har også skrevet om den tyske offiseren og forfatteren Ernst Jungers krigsdagbøker fra det okkuperte Paris og Émile Durkheims sosiologiske klassiker Selvmordet . Vi anbefaler også Myhres omtaler av Paul G...

  Vi har mottatt et brev fra Søgne Hard Rock og Metal Forening. Vi publiserer brevet her i uavkortet form. Kjære Würmstuggu.  Vi er en Hard Rock og Metal Forening fra Søgne. Vi lurer på to ting: Har dere i Würmstuggu-redaksjonen hørt på noen gode Rock eller Metal Album i det siste? Og hvor ofte vasker dere LP-platene deres?  Med vennlig hilsen Søgne Rock og Metal Forening,  4640 Søgne Takk for at dere spør, Søgne Hard Rock og Metal Forening. De siste dagene har vi hørt mye på Black Sabbaths album Born Again fra 1983. På dette albumet møter vi bandet for siste gang med tilnærmet originalbesetning. Tony Iommi på gitar, Geezer Butler på bass og Bill Ward tilbake på trommer etter å ha stått over på det forrige albumet «Mob Rules». Vokalen er det Deep Purple-veteran Ian Gillan som står for, og det klarer han med glans. Som omtrent alt annet Black Sabbath har gitt ut av plater, anser vi dette som et utmerket album med få dødpunkter og mye førsteklasses hardrock. ...

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderling. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...

  Det er på tide med en gjennomgang av Würmstuggus lyrikkanmeldelser siden forrige Lyrikkstuggu . Vi har ikke vært så ensidig opptatt av samtidslyrikk som vi pleier de siste månedene, og har faktisk funnet plass til hele tre bøker som er flere tiår gamle. Dette kan selvsagt skyldes et ønske om å lese bedre lyrikk, men det kan også tenkes at det det er godt, gammeldags klikkhoreri. Å fri til leserne med mer tilgjengelig og «folkekjær» lyrikk vil jo kunne genererere større annonseinntekter og dermed større profitt. Dette er tross alt en kommersiell «blogg». På tampen av 2024 anmeldte vi Rainer Maria Rilke-samlingen Jeg klinger ved timens berøring . Både utvalget og André Bjerkes gjendiktning vekket vår anmelders begeistring. Neste bok ut var Det som bare er aske av Norges mest formidable samtidspoet Ulrik Farestad. Også her vanket det lovord fra Würmstuggus lyrikkredaksjon. Det var ikke tilfellet med Området ytterst av Gunnar Berge (som altså ikke er identisk med politikeren Gunn...

  BOKOMTALE AV HÅKON D. MYHRE A Canticle for Leibowitz Walter M. Miller jr. 1959 Dette blir enda en anmeldelse av en science fiction-bok for Würmstuggu. Denne gangen skal vi anmelde A Canticle for Leibowitz , av den amerikanske forfatteren Walter Miller. Boken er fra 1959. Under andre verdenskrig var Miller mannskap på et amerikansk bombefly som traff en kirke i Italia, noe som preget den katolske Miller veldig. Boken kan nok i hvert fall delvis forstås som en bearbeiding av dette og den tiltagende kalde krigen. Denne boken handler om en fiktiv munkeorden i Amerika i århundrene etter en stor atomkrig. Krigen, og de påfølgende pogromene mot vitenskapsmenn og ingeniører, har etterlatt et primitivt samfunn, men brudstykker eksisterer fortsatt, og den katolske kirken er sentrert i Nye Rom, i Nord-Amerika (det er implisert at gamle Rom ble ødelagt i krigen). Munkeordenen er dedikert til den fiktive St. Leibowitz, som levde og ble en martyr både for kirken og kunnskap like etter un...

  BOKOMTALE AV HÅKON D. MYHRE I lang tid har Émile Durkheim hengt over mitt tankeunivers som en skygge. Dette går tilbake til min historieutdannelse, da jeg leste Hannah Arendt og Roger Griffin, som begge forsøker å forstå totalitære bevegelser gjennom menneskers streving med moderniteten, og begge to henviser til Max Weber og Émile Durkheim vedrørende disse sakene før de store krigene i det tyvende århundret. Tittelen på min masteroppgave var «Anomi og dekadanse», og begrepet anomi er veldig «Durkheimsk». Senere, mens jeg fordypte meg i Jonathan Haidt og hans arbeide med menneskelig moral, dukket også Durkheim opp, som en viktig konservativ tenker, skjønt Durkheim selv var nøye med å holde avstand til praktisk politikk, da han mente at dette ikke var vitenskapsmannens domene. Likevel fikk jeg ikke lest Durkheim før nå i år, da jeg endelig satte meg ned og leste Selvmordet  fra 1897, som hadde ligget i hyllen min en stund. Dette er kanskje hans mest kjente verk, der han legg...

  La oss reise 72 år bakover i tid, til 17. juni 1953. Dette er en merkedag i sosialismens historie. Den tyske demokratiske republikk opplevde sin første sin første virkelige krise da en bygningsarbeiderstreik utløste omfattende demonstrasjoner mot Ulbricht-regimet og Det sosialistiske enhetsparti (SED). Som et ledd i sovjetiseringsprosessen som hadde blitt vedttatt av SED året før, ble det i mai 1953 besluttet at arbeidskvotene skulle økes, slik at arbeiderne måtte arbeide ti prosent mer for samme lønn. Nå skulle regimet merke at det slett ikke var lett å få den tyske arbeiderklassen med på byggingen av sosialismen. Hundretusener gikk ut i gatene og deltok i demonstrasjoner over hele landet og fremfor alt i Øst-Berlin. For å slå ned oppstanden ble sovjetiske militærstyrker satt inn. Mange ble drept, selv om det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange - anslagene ligger mellom noen titalls til flere hundre. Selv om den folkelige motstanden var hard, lyktes det regimet å nedkjemp...

  Og Erlend Wichne Fakkel Forlag, 2025 Hva Erlend Wichne ønsker å formidle med sin nye bok Og er ikke lett å si, men det i alle fall jeg kan si, er at mellom de grønne permene med et monomromt fotografi av skog på forsiden og et tilsvarende fotografi med lignende motiv på baksiden, skjuler det seg en tekst (eller tekstsamling eller hva man nå skal kalle det) som beretter om en eller annen væpnet konflikt (eller kanskje det er flere konflikter) som utspiller seg på Balkan og i Lilleasia, kanskje tenkt som en gjenoppblomstring av de tallrike krigene som har blitt utkjempet på det som en gang var det osmanske rikets nordvestlige og sentrale territorier, eller om man skal se litt mer generelt på saken, som en slags kommentar til nasjonalismens oppsplittende effekt på de gamle multinasjonale imperiene og muligens, i forlengelse av det, en advarsel om den multikulturalistiske ideologiens effekt på fremtidens Europa. Det kan selvfølgelig også være en fremtidig militær konflikt mello...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE The Lone Star Ranger Zane Grey The Lone Star Ranger er en klassisk amerikansk westernroman av Zane Gey, opprinnelig utgitt i 1915. Den har alle de elementene man tenker på i en slik fortelling, og lar ikke streng realisme komme i veien for historien den forteller. Hovedpersonen er nesten overnaturlig dyktig på avtrekkeren, og vekker frykt, misunnelse, og fandenivoldskhet hos de han møter. Den er godt skrevet, med evokative landskapsbeskrivelser og detaljerte scener, skjønt mange av karakterene er litt flate, og noen konfliktsituasjoner blir avsluttet litt for elegant etter min smak. Boken har en litt spesiell struktur, nesten som to romaner satt etter hverandre. Den første delen handler om hvordan Buck Duane, vår protagonist, ender opp som lovløs etter å ha skutt en mann som truet han, og det harde livet utenfor loven for en mann som forsøker å holde seg så edel som mulig, og vil derfor ikke delta i virksomhetene til andre lovløse. Den andr...

  Levande stein Jon Fosse Samlaget, 2015 Kvifor eg skriv så mykje om Jon Fosse? Godt spørsmål. Han er ikkje ein av yndlingsforfattarane mine. Ja, sant å seie synest eg han er litt oppskrytt. Men bøkene hans kjem jo ut med høg frekvens og er raske å kome gjennom. Då vert det lett å raske med seg ei når ein er innom biblioteket. Fosse har ein særmerkt skrivestil, det er sant, men ofte går stil framfor innhald i tekstane hans. Det er lite variasjon, og når eg les bøkene hans, er det ofte vanskeleg å få auge på nokon eigentleg djupleik under den iaugefallande overflata. Og det verkar som han balar med den same tematikken i mest alt han skriv. Nokre unntak er det sjølvsagt, til dømes Trilogien , men som regel er eit metaforisk skuldertrekk det eg sit att med etter å ha lese ferdig bøkene hans.  Levande stein er ei samling med kortare tekstar, hovedsakeleg i prosaform, men også eit dikt, alt saman skrive i tidsrommet 2004 til 2014. Den fyrste teksten, «Aasen, Welhaven, Hauge»...