Würmstuggu

  I høst spurte vi våre lesere om de var interessert i en mediekritikkspalte her på Würmstuggu. Initiativet kom fra en anonym leser fra Kolbotn som bare vil tituleres som «Mediekritiker’n». Tilbakemeldingen på hans prøveinnlegg var overveldende, og nå har vi bestemt oss for å la dette bli en fast spalte. Her er første regulære mediekritikkspalte fra vår nye medarbeider. Det er ikke fritt for at man blir litt skuffa over den brå endringa i dekninga av den amerikanske valgkampen som har finni sted i norsk media de siste par dagene. Debatten mellom president Joe Biden og fascisten Donald Trump natt til fredag var påskuddet som skulle til før hele medielandskapet plutselig blei anti-Biden, og dermed objektivt sett pro-Trump. For oss som følger med på amerikansk politikk, har denne våren vært løfterik. I mars viste Biden seg fra sin sterkeste side i State of the Union -talen, og etter dommen mot Donald Trump i mai var det få som trodde at den oransje mannen skulle ha ei politisk framtid.

  Nikolaj Nevrev, «Opritsjnikar» Kva har me så her? Er dette ein kroningsseremoni? Men kvifor er rommet så lite? Og kvifor er stemninga så uhøgtideleg? Og kvifor gøymer den knelande mannen ein kniv bak ryggen? Og kvifor står det ein flirande biskop der med ein balalaika i handa? Og kvifor sit det ein hoffnarr bak trona? Det er mykje som ikkje stemmer her. Det er av di det slett ikkje er nokon kroning. Mannen på trona er slett ingen konge, men ein bojar, altså ein tidleg russisk adelsmann, som skal avrettast for forræderi. Og dei hånflirande karane er opritsjnikar. Opritsjnina var ein politistyrke tsar Ivan den skrekkelege oppretta i 1565 for å rydde alle tenkjelege trugsmål mot statsmakta av vegen. Opritsjnikane avdekka forrædarar, særleg blant bojar-aristokratiet og gjennomførte avrettingar, massakrar, massevaldtektar og tortur med stor finesse og oppfinnsemd, og var som organisasjon ei politisk forlenging av Ivan den skrekkeleges personlege paranoia og sadisme. Statleg terror er eit

  La det bli/En ensom tid Fredik Hagen Flamme Forlag, 2024 Her om dagen var jeg innom biblioteket for å hente meg noe lesestoff. Fra hylla med ny lyrikk plukket jeg med meg Fredrik Hagens nye bok La det bli/En ensom tid . Den begynte jeg på sent i går kveld, og tidligere idag leste jeg den ferdig, og det er den denne teksten handler om. Det følge de skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å andkueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  La det først være sagt at dette ikke er poesi. Boken består av korte tekster skrevet i ren prosa, oppsettet er konvensjonelt, og syntaks og tegnsetting likeså. Tekstene, som har et visst essayistisk preg, danner to løse narrativer som både er meditative og fabulerende. I tillegg henter Hagen mye fra naturvitenskapen. Riktignok er det poetiske sider ved tekstene, men akkurat det er ikke uvanlig i skjønnlitterære tekster. Hagen har skrevet en riktig så lesverdig bok som handler om døden, tiden og den nære samm

  Idag er det to år siden den iranske terroristen Zaniar Matapour drepte to personer og skadet 21 i en masseskyting i Oslo sentrum. Han hadde vært i PSTs søkelys siden 2015 for sin befatning med det radikale islamistiske miljøet rundt Arfan Bhatti. Saken fikk stor oppmerksomhet den første tiden, og mange la skylden for angrepet på kjønnsideologikritikere og «kommentarfeltkrigere». Et av de mer aparte innleggene i debatten etter terrorangrepet kom fra Gunnar Tjomlid, som mente at skepsis til LGPBTQIA+-bevegelsens radikale ideologi, var «stokastisk terrorisme».  Etter at det ble kjent at terroristen bare var en god gammeldags islamist, var det imidlertid ikke lenger så spennende å diskutere bakgrunnen for angrepet. Dette i sterk kontrast til debatten etter det forrige store terrorangrepet i Norge, da Anders Behring Breiviks ideer ble diskutert i det vide og brede i presse, akademia og folkedyp. Formodentlig var det for å minnes ofrene terrorangrepet den norske regjeringen idag formiddag

  Fjodor Akeksejev, «Den Røde Plads», 1801 Billedet De ser ovenfor blev malt af den Rydske Kunstner Fjodor Aleksejev i 1801, det første Regeringsaar til Czar Aleksander I, der idag kanskje først og fremst mindes for sit omskiftelige Forhold til den Franske Æventyrer og «Kejser» Napoleon Bonaparte. Maleriet, der maaler 110 ganger 83 Centimeter, forestiller Den Røde Plads i Centrum af Moskva. Til høire ser vi Kremls østlige Mur og det mægtige Spasskaja-tårn. Den runde Construction i Maleriets og Pladsens Midte er Lonoje Mesto, en Platform bygget paa Ivan den Grusommes Tid. Bag den ser vi den berømte og svært iøjefaldende Vasillij-Katedralen, ogsaa den bygget under Ivan den Grusomme. Bygningene representerer den særegne Symbiose af verdslig og religiøs Magt der har præget Ryslands Historie siden Middelalderen. Ellers mærker vi os, at Aleksejev har valgt at skildre det yrende Folkeliv som maa ha preget Pladsen på Dagtid, med stor Detaljrigdom. Her er Købmænd, Præste, Aristokrater, Soldater

  Av en eller annen grunn har det kommet en stor mengde spørsmål fra leserne den siste tiden. Etterson vi er tar vårt ansvar som Katekismus for det oplyste Borgerskab på alvor, har vi derfor valgt å legge inn en ekstraordinær spørsmålsrunde. Takk til alle som har sendt inn spørsmål. Kjøre Würmstuggu. Her om dagen fikk jeg en idé jeg anser som såpass god at jeg gjerne deler den med dere. Hvorfor ikke la regnbueflagget midlertidig erstatte det røde, hvite og blå som nasjonalflagg i pridemåneden juni? Dette burde være ikke være så vanskelig å få til på nasjonalt nivå. Kanskje det til og med kunne blitt innført en lov for alle land i EU/EØS-samarbeidet? Særlig nå etter det rystende resultatet i europaparlamentsvalget, er det viktig å sikre tryggheten til de seksuelle minoritetene i et Europa der høyreekstreme krefter er på fremmarsj. - Jørn-Erik Halvorsen, nestleder Bjerke Venstre Det må bli opp til Stortinget og eventuelt EUs beslutningsorganer. Hey,‘Stuggu! Har jazzrocken ei framtid, ell

  Portrett fra 1600-tallet. Idag er det 748 år siden pave Innocens V døde. Selv om Peter av Tarantaise hadde lang fartstid som teolog, prest, og kirkelig embedsmann tilknyttet dominikanerordenen, ble hans episkopat kort, dog ikke av de korteste i Den romersk-katolske kirkes historie. 21 januar 1276 ble han valgt til biskop av Rom under navnet Innocens (eller Innocent, om du vil) V, og 22 juni samme år utåndet han. Fem måneder fikk han på Peters stol. Som pave beskjeftiget Innicens seg med stridighetene mellom middelhavsregionens stormakter, Sicilia, Genova og Det bysantinske riket, samt et fånyttes forsøk på å gjenforene Vestkirken med Østkirken. Hans etterfølger ble Adrian V. Han kommer vi muligens tilbake til ved en senere anledning. Innocens ble saligkåret i 1898.

  1. Labyrint utan veggar, jarn mot jarn, kropp mot kropp, svevn under stigande sol. Hugen syg seg sterk på dropar av liv i strid. 2. Eg svertar andletet med kol og påkallar kaosslangen. Så går eg ut i det salte regnet og ventar på at menneskeslekta glir saman i ei bylgje av kjøt under ein skittengrå himmel. 3. Eg er ein kopi av meg sjølv, eit ekko av levd liv, aldri den same, framand for verda. Foto: Michael Ely (Wikimedia Commons) https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en

  Avel Jenukidze, Josef Stalin og Maksim Gorkij (1931) Vi skriver 18. juni og noterer oss at det er hele 88 år siden Maksim Gorkij forlot de levendes verden. For den sosialistiske realismen, den foretrukne litteraturen til det sosialistiske regimet som vendte opp ned på det russiske samfunnet og slavebandt befokningen gjennom det meste av det 20. århundre, var Gorkij forbildet og gullstandarden. Han pleide omgang med Lenin og Stalin, og gjorde det han kunne for å bidra til å bygge sosialismen og overbevise den russiske folk om den dialektiske materialismens fortreffelighet og revolusjonens nødvendighet.  Selv har jeg ikke lest mye av ham, bare romanen  «Moren» fra 1906 og skuespillet «Nattherberget», fra 1902, om jeg husker rett. Det begynner å bli en del år siden jeg leste dem, men jeg synes å minnes at de ikke gjorde særlig inntrykk som litteratur. Som uttrykk for et tankesett er de imidlertid svært interessante. Ikke all litteratur henter sin verdi i estetikken.  Gorkij var det marx

  Vi har mottatt et brev som berører et tema som er aktuelt tema nå som vi er inne i Pride-måneden juni. Vi gjengir brevet i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu De fleste vet hva homofobi og transfobi er. Disse begrepene har i løpet av få år blitt så innarbeidet i språket vårt at de er blitt allemannseie. De er blitt viktige våpen i kampen til LGBTQIA+bevegelsen. Ja, ofte kan det være mer effektivt å kalle noen transfobiker enn å bruke argumenter. Men dessverre er det mange i den skeive bevegelsen som ikke føler seg inkludert.  Vi tilhører den ikke-binære fløyen av foreningen FRIs avdeling i Skudeneshavn. Vi ikke-binære kan pr. i dag ikke bruke dette retoriske virkemiddelet i kampen for å fremme våre rettigheter, for eksempel retten til å bli anerkjent som unntak fra det dikotomiske kjønnsparadigmet og retten til å bli ansett som interessante individer. Vi er jo hverken transseksuelle eller homoseksuelle. Som ikke-binære identifiserer vi oss ganske enkelt som hverken mann eller kvinne. P

  DRAMA I ÉN AKT AV STIAN DALBERG OG HÅKON D. MYHRE Dramatis personae: Myhre . Lyssky aktør i den politisk/kulturelle randsonen. I tredveårene. Dalberg . Redaktør. I firtiårene. En ung kvinde. Politibetjent (Eftermiddag i urbane omgivelser. Myhre er kledd i treningsdrakt og bærer på et stort sverd. Dalberg er adekvat antrukket i chinos, piquet og behagelige sko. Han bærer på en ljå. De treffer hverandre på en travel gate, og gjennom hele handlingen passeres de av byborgere. Mod slutten blir det stadig flere forbipasserende.) Myhre . Jaså, Dalberg? De er ude og spaserer, ser jeg.  Dalberg . Ja jeg er på vei til min gamle tante for å slå gresset på eiendommen hennes. Ljåen er nyslipt, og jeg klar for å bekjempe naturen. Og De da? Jeg ser De er sportslig antrukket. Myhre . Ja, jeg kommer rett fra fektetrening. Jeg blir mer og mer fortrolig med det nye sverdet mitt. (Kjæler med sverdet.) Dalberg . Godt. Man vet aldri når man får bruk for et godt sverd. Myhre . Hvad har så De bedrevet den s