Kim Il Sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister
Vennskapsforeningen Norge- Korea, 1975
For et par år siden lånte en av mine kolleger meg et eksemplar av en samling taler og tekster av Kim Il-Sung (eller i det minste tilskrevet ham) utgitt Vennskapsforbundet Norge - Korea i 1975. Jeg har ikke begynt å lese boken før nå, og i det jeg begynte å lese, slo det meg at dette er en bok som egner seg for liveblogging, slik jeg tidligere har gjort med Is-slottet og Rio Grande. Derfor, kjære leser, har jeg bestemt meg for å skrive litt etterhvert som lesningen skrider frem. I og med at dette er tradisjonell, tungrodd marxist-leninistisk prosa, vil det nok ta en stund før jeg kommer gjennom boken, om jeg da overhodet klarer å lese den ferdig. Slik litteratur blir jo ikke skrevet for å kommunisere ideer, men for å overbevise publikum om at siden tekstene eksisterer materielt i vår verden, må også idéene ha noe med den virkelige verden å gjøre (noe de altså ikke har). Men jeg gjør et forsøk.
Boken begynner med et forord der vi får vite at denne samlingen blir utgitt i anledning Kims 63-årsdag. Ja, 63-årsdag. Så kommer en innholdsfortegnelse og et pent fotografi av Den store leder, beskyttet av et sånt tynt, gjennomsiktig beskyttelsespapir.
Det første kapittelet er en tale med tittelen «Framstegsvennlige journalister fra fem kontinenter, før pennen med kraft og fordøm USA-imperialismen skarpt!». Dette er en åpningstale fra en konferansefor journalister i Pyongyang i 1969. I talen takker Kim for innsatsen fra antiimperialistiske journalister fra hele verden i kampen mot imperialismen, både den tradisjonelle kolonialismen og den mer moderne amerikanske nykolonialismen, der USA gjør frigjorte, formelt uavhengige stater til klientstater gjennom handelsavtaler, bistand og generelt ved å «lamme folkets nasjonale selvstendighetsånd og revolusjonære bevissthet, få dem til å innpode anti-kommunistiske idéer og nasjonal nihilisme, spre den dekadente yankee-varianten av umoral og forfall blant dem og fortsette sin ødeleggende og undergravende virksomhet bak slagord som ‘fred’». Men tonen i talen er optimistisk. Kim slår fast at «vi lever i en ærerik tidsalder med revolusjonære forandringer da imperialismen kolonisystem bryter sammen for godt.» Det er en kamp mellom sosialismen og imperialismen, og «i denne kampen vinner de sosialistiske og fredselskende seier etter seier, mens de imperialistiske aggresjonskreftene går i forråtnelse og styrter i grus». Og Kim har jo rett i at imperialismen dager var talte. 60-tallet var jo tiåret da avkoloniseringen i den trdje verden virkelig fikk vind i seilene. Mange av de nye, postkoloniale regimene var jo også sosialistiske, men det var en tid med mye indre uro i sosialismens leir, og av de to supermaktene var det USA som var den dominante, og som på sikt skulle vise seg å være den mest livskraftige. Men hvem vet? Kanskje Den demokratiske folkerepublikken Korea en vakker dag kommer til å knuse Amerika og dermed, væpnet med dialektisk materialisme og Juche-tenkning, bane vei for en verdensomspennende sosialistisk revolusjon?
Andre kapittel, med tittelen «Det revolusjonære asiatiske folks felles kamp vil vinne» er en hilsningstale til Norodom Sihanouk holdt i 1971. Sihanouk, Kambodsjas forhenværende og fremtidige konge tilbrakte mye tid i Pyongyang i første halvdel av 1970-årene, da han ledet en «eksilregjering» som, gjennom koalisjonen Kampucheas nasjonale enhetsfront (FUNK), kjempet en borgerkrig mot Lon Nols diktatur. Også her er Kim optimistisk, ikke bare på vegne av FUNK, men også på vegne av andre av andre revolusjonære frigjøringsbevegelser som kjemper mot de amerikanske imperialistiske aggressorene og deres forræderiske lakeier i Indokina. Selvfølgelig kommer de revolusjonære til å seire! Og det fikk han jo rett i. Bare fire år senere gikk Sihanouks allierte Røde Khmer inn i Phnomh Penh og iverksatte sin sosialistiske revolusjon.
Følg med videre! I neste runde blir det visdomsord fra Den store leder til en tsjekkoslovakisk delegasjon. Det vil du ikke gå glipp av!
Kommentarer
Legg inn en kommentar