Gå til hovedinnhold

Kim Il-sung og journalistene: Andre runde!

 


Kim Il Sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister

Vennskapsforeningen Norge- Korea, 1975


Kjære lesere, vi er nå kommet til andre del av vår gjennomlesning av Kim Il-sungs svar på spørsmål fra utenlandske journalister. Først ut er en tale til en tsjekkoslovakisk delegasjon ledet av førstesekretær Gustav Husak holdt i Pyongyang i 1973. 


Husak hadde på dette tidspunktet vært Tsjekkoslovakias leder i litt over fire år. Han hadde vært en lydig vasall under sine russiske herrer og reversert de liberale reformene Alexander Dubcek hadde innført under «Praha-våren».  Tittelen på denne talen er «La oss forhindre en nasjonal splittelse og gjenforene landet». Etter forsikringer om vennskap mellom det koreanske og det tsjekkoslovakiske folk kommer Kim inn på forholdet mellom Nord- og Sør-Korea. 


Mesteparten av talen er en redegjørelse for hvordan Den demokratiske fokkerepiblikken ser for seg hvordan en gjenforening av landet kan finne sted. Den innebærer blant annet nedrustning, forbud mot våpenimport og utkastelse av anerikanske styrker fra Korea-halvøyas sørlige del. Videre bør det opprettes en koreansk forbundsrepublikk som skal representere det koreanske folk i FN. Ikke særlig realistisk, sier du? Selvfølgelig ikke. Det hadde jo vært litt rart at Seoul skulle kvittet seg med alle forsvarsmidler mot en stat som invaderte dem bare et par tiår tidligere. Men dette er jo ikke ment for utvortes bruk, og innad i den kalde krigens sosialistiske leir var retorikkens rituelle rolle alltid overordnet dens virkelighetsbeskrivende funksjon, og i forlengelse av det, som redskap for aktiv politikk. 


Kim avslutter: «Leve det ubrytelige broderlige vennskapet mellom det koreanske folk og det tsjekkoslovakiske folk! Leve Tsjekkoslovakias Kommunistiske Parti og den sosialistiske republikk Tsjekkoslovakia! Leve den alltid seirende marxismen-leninismens fane!»


Neste kapittel er et (formodentlig skriftlig) intervju fra 1950 der en journalist ved navn M. Manian fra den franske kommunistiske avisen L’humanité intervjuer Den store leder. Intervjuet er interessant ettersom det finner sted bare en måneds tid etter tid Folkerepublikkens overfall på Sør Korea. En morsom detalj er den ikke særlig nøytrale språkføringen. De forente stater omtales nesten konsekvent som «USA-imperialistene» eller «de imperialistiske USA-agressorene» i dette intervjuet - fra både den franske journalisten og Kim. Men det er vel bare naturlig at man legger til 7 til 13 unødvendige stavelser når det tross alt er den store demoniske verdensmakt man omtaler.


Det er også interessant å se hvordan Kim beskriver bakgrunnen for krigen. Initiativet til krigen kom visstnok fra USA, for «den var var nødvendig for å kunne gjennomføre planene om en videre militarisering og fascisering av USA og knytte de nasjoner som er avhengige av USA, enda nærmere USA-imperialistene. Da de folkefiendtlige Syngman Rhee-quislingene utløste krigen, var det for å utføre ordre fra deres amerikanske herrer og for å styrke sin stadig mer vaklende stilling.» Det er kanskje ikke helt i overensstemmelse med hva som virkelig hendte, men i 1950 var det nok en tilstekkelig virkelighetsbeskrivelse for venstreradikale franske sosialister, som jo hadde gjort det til en livsstil å la seg lure av Josef Stalin. Og hva som virkelig hendte er alltid underordnet det som er opportunt å hevde i når diskursen foregår innenfor en marxist-leninistisk ramme.


Følg med videre! 


(Her er første runde.)



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...