Gå til hovedinnhold

Kim Il-sung og journalistene. Tredje runde!

 


Kim Il-sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister 
Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975


De siste dagene har vi mottatt flere henvendelser fra leserne vedrørende tittelen på boken vi for tiden skriver om. Kan man virkelig omtale journalister som «utenlandske»? Er ikke dette fordomsfullt eller endog rasistisk? Vi må si oss enig. Det er uheldig å omtale mennesker som utenlandske. Boken burde heller hett «Svar på spørsmål fra internasjonale journalister.


Nuvel. Vi har lest videre. Først ut er et intervju med en ikke navngitt finsk korrespondent fra en uspesifisert finsk avis, datert 28. november 1958. Korrespondenten stiller spørsmål om våpenhvileavtalen og muligheten for gjenforening mellom Nord- og Sør-Korea. Hovedproblemet er ifølge Kim USAs tilstedeværelse i sør. 


Den finske journalisten stiller også et spørsmål om Nord-Koreas diplomatiske forbindelser og får som svar at folkerepublikken har diplomatiske forbindelser med elleve sosialistiske land. Dessuten har landet økonomiske og kulturelle forbindelser med en rekke askatiske og afrikanske land. «Helt siden Den demokratiske folkerepublikken Korea ble opprettet, har den konsekvent ført en fredselskende utenrikspolitikk og gått inn for å ha vennskapelige forbindelser med alle land, uansett deres samfunnssystem, i samsvar med prinsippene for fredelig sameksistens.» 


Så kommer et intervju med Iwamoto Kiyoshi fra det japanske nyhetsbyrået Kyodo. Intervjuet er fra 1965 og handler i begynnelsen om Vietnamkrigen, som var i ferd med å eskalere. Det er selvfølgelig USA-imperialistene som har skylden. Og Kim er som vanlig optimistisk. «Det vietnamesiske folket vil til slutt gå seirende ut av sin rettmessige og heltemodige kamp, med støtte fra alle verdens folk, mens USA-imperialistene, som hates og fordømmes av folkene over hele verden på grunn av sine kriminelle aggresjinshandlinger, er dømt til å lide et endelig nederlag.» Kim taler i det hele tatt ganske ofte på vegne av alle verdens folk, selv folk i fiendtlige stater. Slik setter han opp en dikotomi mellom stat og folk og demonstrerer sin trenscentente innsikt i folks egentlige ønsker og interesser. Myndighetene i disse landene er ikke legitime og styrer mot folkets vilje. Metafysikken er aldri langt unna når en  marxist-leninist har ordet. 


Kim bekymrer seg også for Sør-Koreas militære støtte til Sør-Vietnams «marionetteegjering». Men fortvil ikke! «Den sør-koreanske ungdommen vil aldri finne seg i å bli brukt som kanonføde for USA-imperialismen i den aggressive kampen mot det sør-vietnamesiske folket.» Kim bekymrer seg også for forhandlinger mellom den sørkoreanske «marionettregjeringen» og den japanske regjeringen, som selvfølgelig også styrer på tvers av folkets vilje, og som egentlig ønsker å «virkeliggjøre sin gamle drøm om å dominere Asia». 


Følg med videre! Neste gang får vi svar på enda flere spørsmål fra utenlandske journalister.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib