Gå til hovedinnhold

Kim Il-sung og journalistene. Tredje runde!

 


Kim Il-sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister 
Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975


De siste dagene har vi mottatt flere henvendelser fra leserne vedrørende tittelen på boken vi for tiden skriver om. Kan man virkelig omtale journalister som «utenlandske»? Er ikke dette fordomsfullt eller endog rasistisk? Vi må si oss enig. Det er uheldig å omtale mennesker som utenlandske. Boken burde heller hett «Svar på spørsmål fra internasjonale journalister.


Nuvel. Vi har lest videre. Først ut er et intervju med en ikke navngitt finsk korrespondent fra en uspesifisert finsk avis, datert 28. november 1958. Korrespondenten stiller spørsmål om våpenhvileavtalen og muligheten for gjenforening mellom Nord- og Sør-Korea. Hovedproblemet er ifølge Kim USAs tilstedeværelse i sør. 


Den finske journalisten stiller også et spørsmål om Nord-Koreas diplomatiske forbindelser og får som svar at folkerepublikken har diplomatiske forbindelser med elleve sosialistiske land. Dessuten har landet økonomiske og kulturelle forbindelser med en rekke askatiske og afrikanske land. «Helt siden Den demokratiske folkerepublikken Korea ble opprettet, har den konsekvent ført en fredselskende utenrikspolitikk og gått inn for å ha vennskapelige forbindelser med alle land, uansett deres samfunnssystem, i samsvar med prinsippene for fredelig sameksistens.» 


Så kommer et intervju med Iwamoto Kiyoshi fra det japanske nyhetsbyrået Kyodo. Intervjuet er fra 1965 og handler i begynnelsen om Vietnamkrigen, som var i ferd med å eskalere. Det er selvfølgelig USA-imperialistene som har skylden. Og Kim er som vanlig optimistisk. «Det vietnamesiske folket vil til slutt gå seirende ut av sin rettmessige og heltemodige kamp, med støtte fra alle verdens folk, mens USA-imperialistene, som hates og fordømmes av folkene over hele verden på grunn av sine kriminelle aggresjinshandlinger, er dømt til å lide et endelig nederlag.» Kim taler i det hele tatt ganske ofte på vegne av alle verdens folk, selv folk i fiendtlige stater. Slik setter han opp en dikotomi mellom stat og folk og demonstrerer sin trenscentente innsikt i folks egentlige ønsker og interesser. Myndighetene i disse landene er ikke legitime og styrer mot folkets vilje. Metafysikken er aldri langt unna når en  marxist-leninist har ordet. 


Kim bekymrer seg også for Sør-Koreas militære støtte til Sør-Vietnams «marionetteegjering». Men fortvil ikke! «Den sør-koreanske ungdommen vil aldri finne seg i å bli brukt som kanonføde for USA-imperialismen i den aggressive kampen mot det sør-vietnamesiske folket.» Kim bekymrer seg også for forhandlinger mellom den sørkoreanske «marionettregjeringen» og den japanske regjeringen, som selvfølgelig også styrer på tvers av folkets vilje, og som egentlig ønsker å «virkeliggjøre sin gamle drøm om å dominere Asia». 


Følg med videre! Neste gang får vi svar på enda flere spørsmål fra utenlandske journalister.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n