Gå til hovedinnhold

Kim Il-sung og journalistene. Tredje runde!

 


Kim Il-sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister 
Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975


De siste dagene har vi mottatt flere henvendelser fra leserne vedrørende tittelen på boken vi for tiden skriver om. Kan man virkelig omtale journalister som «utenlandske»? Er ikke dette fordomsfullt eller endog rasistisk? Vi må si oss enig. Det er uheldig å omtale mennesker som utenlandske. Boken burde heller hett «Svar på spørsmål fra internasjonale journalister.


Nuvel. Vi har lest videre. Først ut er et intervju med en ikke navngitt finsk korrespondent fra en uspesifisert finsk avis, datert 28. november 1958. Korrespondenten stiller spørsmål om våpenhvileavtalen og muligheten for gjenforening mellom Nord- og Sør-Korea. Hovedproblemet er ifølge Kim USAs tilstedeværelse i sør. 


Den finske journalisten stiller også et spørsmål om Nord-Koreas diplomatiske forbindelser og får som svar at folkerepublikken har diplomatiske forbindelser med elleve sosialistiske land. Dessuten har landet økonomiske og kulturelle forbindelser med en rekke askatiske og afrikanske land. «Helt siden Den demokratiske folkerepublikken Korea ble opprettet, har den konsekvent ført en fredselskende utenrikspolitikk og gått inn for å ha vennskapelige forbindelser med alle land, uansett deres samfunnssystem, i samsvar med prinsippene for fredelig sameksistens.» 


Så kommer et intervju med Iwamoto Kiyoshi fra det japanske nyhetsbyrået Kyodo. Intervjuet er fra 1965 og handler i begynnelsen om Vietnamkrigen, som var i ferd med å eskalere. Det er selvfølgelig USA-imperialistene som har skylden. Og Kim er som vanlig optimistisk. «Det vietnamesiske folket vil til slutt gå seirende ut av sin rettmessige og heltemodige kamp, med støtte fra alle verdens folk, mens USA-imperialistene, som hates og fordømmes av folkene over hele verden på grunn av sine kriminelle aggresjinshandlinger, er dømt til å lide et endelig nederlag.» Kim taler i det hele tatt ganske ofte på vegne av alle verdens folk, selv folk i fiendtlige stater. Slik setter han opp en dikotomi mellom stat og folk og demonstrerer sin trenscentente innsikt i folks egentlige ønsker og interesser. Myndighetene i disse landene er ikke legitime og styrer mot folkets vilje. Metafysikken er aldri langt unna når en  marxist-leninist har ordet. 


Kim bekymrer seg også for Sør-Koreas militære støtte til Sør-Vietnams «marionetteegjering». Men fortvil ikke! «Den sør-koreanske ungdommen vil aldri finne seg i å bli brukt som kanonføde for USA-imperialismen i den aggressive kampen mot det sør-vietnamesiske folket.» Kim bekymrer seg også for forhandlinger mellom den sørkoreanske «marionettregjeringen» og den japanske regjeringen, som selvfølgelig også styrer på tvers av folkets vilje, og som egentlig ønsker å «virkeliggjøre sin gamle drøm om å dominere Asia». 


Følg med videre! Neste gang får vi svar på enda flere spørsmål fra utenlandske journalister.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H