Gå til hovedinnhold

For stor for denne verden


Box Brown: 
André the Giant: Life and Legend
2014

Ikke liker jeg kjerringsport av typen som utøves på flatt is- eller snedekke, og ikke liker jeg kampsport som går ut på å skade motstanderen mest mulig. Jeg er heller ikke overdrevent interessert i såpeopera, hverken typen med manus og skuespillere, eller "reality"-varianten. Men jeg fascineres av, og følger i det minste med et halvt øye, profesjonell fribrytning.

Denne hybriden av idrett og teater som er så populær i De forente stater, blev for alvor kjent for norske fjernsynsseere på midten av 1980-tallet, da Sky Channel begynte med faste sendinger fra World Wrestling Federation. Vi var mange som satt klistret foran skjermen da Hulk Hogan klarte det umulige og slo André the Giant med en imponerende bodyslam i hovedkampen i det store evenementet Wrestlemania III i 1987. 

Før Hogans hegemoni på 1980- og 90-tallet var André Roussimoff den profesjonelle fribrytningens suverent største stjerne. Han var en ener i ringen og hadde en imponerende fremtoning med sine angivelige 224 centimeter. Han var en mann alle i wrestlingmiljøet hadde en mening om, og han figurerte i et vell av anekdoter. 

I denne tegneseriebiografien har Box Brown forsøkt å finne frem til de historiene som med størst grad av sannsynlighet er reelle. Han har basert seg på et rikt skriftlig kildemateriale og en rekke intervjuer. Imidlertid sier det seg selv at det er vanskelig å finne frem til sannheten i en bransje hvor grensen mellom fiksjon og fakta er flytende og sannhet er et høyst tøyelig begrep. Dette er også noe Brown bemerker i sitt forord. Han kan derfor ikke garantere for sannhetsgehalten i alle historiene i boken. 

For boken er i bunn og grunn en samling historier, uten noen egentlig indre sammenheng utover kronologien. Vi møter blant annet André som tolvåring, da Samuel Beckett kjører ham til skolen og introduserer ham for sigaretter; vi møter ham i diverse selskapeligheter og alkoholrelaterte situasjoner (som man kan tenke seg, hadde han en skyhøy toleranse for alkohol); vi er med under innspillingen av filmen "The Princess Bride"; vi får se oppturer og nedturer i privatlivet; og selvfølgelig får vi se endel action i ringen - og backstage, ikke minst. 
Brown har en enkel, karikert strek, og bokens episodiske preg gjør det lett å følge med. Han gjør noen interessante fortellertekniske grep med tekst og bilde i noen av "kampscenene", men i det store og hele er denne tegneserien fortalt ganske nøkternt med bilder og dialog.

Boken henvender seg nok først og fremst til lesere med interesse for profesjonell fribrytning - det er ikke akkurat allmennmenneskelige temaer det er snakk om her. Det er som sagt heller ikke altfor meget av formal eksperimentering her heller, selv om det kommersielle, lavkulturelle temaet kombinert med et billedspråk som gjerne forbindes med "alternative" eller mer "høyverdige" tegneserier, skaper en estetisk dissonans som gir en interessant leseropplevelse.

Brown har laget en liten bok om en mann som var alt for stor for denne verden. Den er vel verdt å få med seg.

André Roussimoff døde i 1993, 46 år gammel.


Kommentarer

  1. Jeg vil gjerne lese boken om "the eight wonder of the world" :) Husker Wreslemania III som det er referert til godt. Mener det ligger en del gode historier på you tube om andre fortalt av Bobby "the brain". Hvor kan jeg få tak i denne fantastiske boken? Morten S

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste den på strømmetjenesten Scribd. Den er også tilgjengelig fra Amazon.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n