Gå til hovedinnhold

Insomnia og ytterleggåande seksualitet i Europas natt

Den europeiske natta vert opplyst av sporadiske gnistregn forårsaka av uventa friksjon og lommer av surstoff i eit kvelande klima av stagnasjon og oppgitte draumar. Lysfragmenta avdekkjer detaljar i eit uoversikteleg temporalt landskap som snor seg som ein isbre gjennom historia. Før drøymde Europa stort og vått, og tok grådig for seg av det verda hadde å by på - jomfruelege kontinent, så vel som viljuge orientalske enker. No ligg ho vaken og tenkjer, kan hende avbrote av ein og annan masturbasjonsfantasi. Steve Ditko har sidan 1967 hatt ein parallell karriere ved sidan av sitt virke som kommersiell serieteiknar. Her har han greia ut i det vide og det breie om filosofiske, politiske og moralske tema, stort sett med utgangspunkt i Ayn Rands filosofi. Avenging World frå 1975 er eit essay i teikneserieform på 30 sidar der Ditko hamrar inn alle kjepphestane sine på ein språkleg klar og visuelt potent måte. Han åtvarar mot kollektivisme, sosialisme, religion, velferdsstaten, moralsk forfall, kompromiss og anna elende. Men Ditko er på ingen måte nokon dommedagsprofet. Han er fyrst og fremst ein misjonær: for prinsipiell individualisme, for militant rasjonalisme og for laissez faire-kapitalisme og nattvektarstat. Mennesket er eit rasjonelt vesen som ved hjelp av sansane og fornuften kan sannkjenne den objektivt eksisterande verda og på grunnlag av dette skaffe seg sikker kunnskap både av vitskapeleg og moralsk art. Alle som kjenner til Ditkos meir kommersielle serieproduksjon, veit at han har ein idiosynkratisk teiknestil og eit godt auge for grafisk design, men han er også ein særs effektiv visuell polemikar som nyttar samspelet mellom bilete og tekst med slåande resultat. Ein kan vere samd eller usamd i bodskapen hans (dei fleste er nok usamde), men sidene er ofseleg flotte å sjå på. Sjølv i den mørkeste natta kan ein vise moralske musklar og materialisere ideale fordringar på framande kontinent. Men det er ikkje alltid det er klokt, og dei kan ende opp som vegen til helvete, men impulsen kan knapt temmast. Og historia staggar ikkje straumar som renn frå hjartet til sjølve sivilisasjonen.

Avenging World av Steve Ditko finst tilgjengeleg i digitalisert utgåve på bokstrøymetenesta Scribd.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...