For stor for denne verden

Box Brown: 

André the Giant: Life and Legend

2014

Ikke liker jeg kjerringsport av typen som utøves på flatt is- eller snedekke, og ikke liker jeg kampsport som går ut på å skade motstanderen mest mulig. Jeg er heller ikke overdrevent interessert i såpeopera, hverken typen med manus og skuespillere, eller "reality"-varianten. Men jeg fascineres av, og følger i det minste med et halvt øye, profesjonell fribrytning.

Denne hybriden av idrett og teater som er så populær i De forente stater, blev for alvor kjent for norske fjernsynsseere på midten av 1980-tallet, da Sky Channel begynte med faste sendinger fra World Wrestling Federation. Vi var mange som satt klistret foran skjermen da Hulk Hogan klarte det umulige og slo André the Giant med en imponerende bodyslam i hovedkampen i det store evenementet Wrestlemania III i 1987. 

Før Hogans hegemoni på 1980- og 90-tallet var André Roussimoff den profesjonelle fribrytningens suverent største stjerne. Han var en ener i ringen og hadde en imponerende fremtoning med sine angivelige 224 centimeter. Han var en mann alle i wrestlingmiljøet hadde en mening om, og han figurerte i et vell av anekdoter. 

I denne tegneseriebiografien har Box Brown forsøkt å finne frem til de historiene som med størst grad av sannsynlighet er reelle. Han har basert seg på et rikt skriftlig kildemateriale og en rekke intervjuer. Imidlertid sier det seg selv at det er vanskelig å finne frem til sannheten i en bransje hvor grensen mellom fiksjon og fakta er flytende og sannhet er et høyst tøyelig begrep. Dette er også noe Brown bemerker i sitt forord. Han kan derfor ikke garantere for sannhetsgehalten i alle historiene i boken. 

For boken er i bunn og grunn en samling historier, uten noen egentlig indre sammenheng utover kronologien. Vi møter blant annet André som tolvåring, da Samuel Beckett kjører ham til skolen og introduserer ham for sigaretter; vi møter ham i diverse selskapeligheter og alkoholrelaterte situasjoner (som man kan tenke seg, hadde han en skyhøy toleranse for alkohol); vi er med under innspillingen av filmen "The Princess Bride"; vi får se oppturer og nedturer i privatlivet; og selvfølgelig får vi se endel action i ringen - og backstage, ikke minst. 

Brown har en enkel, karikert strek, og bokens episodiske preg gjør det lett å følge med. Han gjør noen interessante fortellertekniske grep med tekst og bilde i noen av "kampscenene", men i det store og hele er denne tegneserien fortalt ganske nøkternt med bilder og dialog.

Boken henvender seg nok først og fremst til lesere med interesse for profesjonell fribrytning - det er ikke akkurat allmennmenneskelige temaer det er snakk om her. Det er som sagt heller ikke altfor meget av formal eksperimentering her heller, selv om det kommersielle, lavkulturelle temaet kombinert med et billedspråk som gjerne forbindes med "alternative" eller mer "høyverdige" tegneserier, skaper en estetisk dissonans som gir en interessant leseropplevelse.

Brown har laget en liten bok om en mann som var alt for stor for denne verden. Den er vel verdt å få med seg.

André Roussimoff døde i 1993, 46 år gammel.