Jeg holder for tiden på med The Steve Ditko Archives vol 2: Unexplored Worlds. Dette er en samling som hovvedsakelig består av korte historier fra forlaget Charltons science fiction- og "mystery"-titler fra 1956-57. Ditko, som er mest kjent som skaperen av Spider-Man og for sine Ayn Rand-inspirerte "filosofiske" tegneserier, startet sin profesjonelle karriere som serietegner i 1953, så det vi presenteres for i denne boken er ganske tidlig Ditko.
Charlton betalte sine tegnere og forfattere dårlig, og mange av utgivelsene bærer preg av dette. Mye var hastverksarbeid utført av middelmådige folk som ikke var dyktige nok til å få arbeid hos de mer anerkjente forlagene. Men aldri så galt at det ikke var godt for noe. Takket være Charltons jag etter profitt, var den redaksjonelle kontrollen med utgivelsene minimal, noe som ga serieskaperne en unik kreativ frihet. Ditko prioriterte kunstnerisk frihet fremfor god betaling og valgte å tegne for luselønn så lenge han fikk muligheten til å gjøre som han ville.
Historiene i denne boken er fremragende tegnet. Ditko eksperimenterer med layout, lys/skygge-effekter, abstrakte mønstre, vekslende perspektiv og andre fortellertekniske virkemidler. I tillegg får vi velkjente ditkoismer som nærbilder av svettende skurker, ekspressive overdimensjonerte hender og fremmedartede dimensjoner (noe han senere kom til å perfeksjonere i Dr. Strange). Historiene jeg har lest så langt er av varierende kvalitet, fra forglemmelig til ubehjelpelig, men det er altså tegningene som er det interessante her. Tegnemessig er dette minst like bra som samtidige helter som Alex Toth, Jack Kirby, Wally Wood, Bernie Kriegstein og de andre EC-tegnerne. Check it out!
Charlton betalte sine tegnere og forfattere dårlig, og mange av utgivelsene bærer preg av dette. Mye var hastverksarbeid utført av middelmådige folk som ikke var dyktige nok til å få arbeid hos de mer anerkjente forlagene. Men aldri så galt at det ikke var godt for noe. Takket være Charltons jag etter profitt, var den redaksjonelle kontrollen med utgivelsene minimal, noe som ga serieskaperne en unik kreativ frihet. Ditko prioriterte kunstnerisk frihet fremfor god betaling og valgte å tegne for luselønn så lenge han fikk muligheten til å gjøre som han ville.
Historiene i denne boken er fremragende tegnet. Ditko eksperimenterer med layout, lys/skygge-effekter, abstrakte mønstre, vekslende perspektiv og andre fortellertekniske virkemidler. I tillegg får vi velkjente ditkoismer som nærbilder av svettende skurker, ekspressive overdimensjonerte hender og fremmedartede dimensjoner (noe han senere kom til å perfeksjonere i Dr. Strange). Historiene jeg har lest så langt er av varierende kvalitet, fra forglemmelig til ubehjelpelig, men det er altså tegningene som er det interessante her. Tegnemessig er dette minst like bra som samtidige helter som Alex Toth, Jack Kirby, Wally Wood, Bernie Kriegstein og de andre EC-tegnerne. Check it out!
Kommentarer
Legg inn en kommentar