Gå til hovedinnhold

Stalins folkemord



Jeg leser for tiden en bok av historikeren Timothy Snyder som heter Bloodlands - Europe Between Hitler and Stalin. Boken omhandler massemyrderiene som ble utført av det kommunistiske og det nazistiske regimet i årene 1933 til 1945 i det forfatteren kaller "the bloodlands"- Ukraina, Polen, Hviterussland, Baltikum og Vest-Russland.

Boken starter med avkulakiseringen, tvangskollektiviseringen og den påfølgende hungersnøden der myndighetene drev en regelrett krig mot landsbygda i Sovjetunionen. Etter å ha deportert folk som vilkårlig ble klassifisert som "kulakker" til konsentrasjonsleirene i Sibir, og etter å ha fratatt bøndene sine eiendommer og tvunget dem sammen i kollektivbruk, begynte Stalin en politikk som gikk ut på å sulte i hjel bøndene i Ukraina, Syd-Russland og Kasakhstan. Dette ble gjort ved å sette urealistisk høye kvoter for rekvisisjon av korn, som så ble samlet inn med brutale metoder av myndighetene for så å distribueres rundt til byene eller eksporteres til utlandet. Med stadig nye lover og drakoniske straffereaksjoner gjorde myndighetene det i praksis kriminelt for bøndene å være i besittelse av mat. Hensikten med politikken var å legge til rette for den industrialiseringen Stalin mente var nødvendig for å kunne bygge sosialismen.

For kommunistene var dette legitim politikk i og med at bøndene i henhold til marxistisk teori var å regne som en reaksjonær klasse som stod i opposisjon til proletariatet og fremskrittet. I alt døde mellom fem og ti millioner i denne hungersnøden, som av ukrainerne blir kalt Holodomor. Ukraina var den del av Sovjetunionen som ble hardest rammet av hungersnøden, og mye tyder på at Stalin igangsatte denne politikken for å straffe ukrainerne for de nasjonalistiske holdninger han mente å se i det ukrainske folket og dets eliter.

I offentligheten har dette folkemordet kommet helt i skyggen av Hitlers jødeutryddelser, og kjennskap til denne delen av historien er forbeholdt spesielt interesserte. I skolens lærebøker avfeies det som regel med at "noen hundre tuse døden på grunn av dårlig avling". Dette er synd, for denne politikken er blitt gjentatt flere ganger av andre kommunistiske regimer, bl. a. Kina og Nord-Korea.

For de som er interessert i å lese mer om dette temaet vil jeg anbefale følgende bøker:

The Harvest of Sorrow av Robert Conquest, Gulag og Glemsel av Bent Jensen og The Unknown Gulag av Lynne Viola.



  









Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...