Gå til hovedinnhold

Bat Lash


Bat Lash er navnet på en westerntegneserie som ble utgitt av DC Comics på slutten av 1960-tallet. Serien ble skrevet av Sergio Aragonés og Denny O’Neil og tegnet av Nick Cardy. I 2009 kom det en samleutgave i sort-hvitt i DCs Showcase-serie.
Bat Lash er en noe utradisjonell westernhelt som er svak for god kvinner, vin, god mat og blomster. Han er rask på avløperen (selv om han hevder å være pasifist) og har for vane å komme opp i vanskelige situasjoner. Serien kan sies å være en uhøytidelig lek med westerngenrens troper og klisjeer, uten å bikke over i parodi. Historiene er humørfylte og blir fortalt med glimt i øyet, selv om det er også rom for romantikk og melodrama. Persongalleriet er uforlignelig, blant annet presenteres vi for en dommer som kaller seg Nero og tror han lever i det gamle Roma og en fryktet skurk ved navn Aragonés.

Nick Cardys tegninger er fantastiske. De har et noe skisseaktig preg og en umiddelbarhet som bringer tanken hen til tegnere som Jordi Bernet og Joe Kubert. Cardys mesterlige bruk av store sorte flater i kontrast mot lysere felter og varierte strektykkelse kan også minne om den modne Alex Toth. Selv om tegnestilen må sies å være realistisk, er både ansiktene og figurene ofte karikerte.
I tillegg til sitt virke som forsidetegner for DC er Cardy kanskje mest kjent for sitt arbeid på superheltserien Teen Titans. I denne bloggerens øyne fungerte hans tegnestil, som kanskje kan betegnes som “mer europeisk” enn hva vanlig er blant amerikanske serietegnere, aldri spesielt godt i superheltgenren. I Bat Lash, derimot passer den som hånd i hanske. Bat Lash ble aldri noen stor suksess i USA, men i Europa ble serien godt mottatt. Kanskje ikke så rart i og med at europeerne har hatt mer tradisjon for å blande humor inn i spenningsgenren.
Boken inneholder også et par episoder fremragende illustrert av den kriminelt undervurderte tegneren Dan Spiegle.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av