Gå til hovedinnhold

Bat Lash


Bat Lash er navnet på en westerntegneserie som ble utgitt av DC Comics på slutten av 1960-tallet. Serien ble skrevet av Sergio Aragonés og Denny O’Neil og tegnet av Nick Cardy. I 2009 kom det en samleutgave i sort-hvitt i DCs Showcase-serie.
Bat Lash er en noe utradisjonell westernhelt som er svak for god kvinner, vin, god mat og blomster. Han er rask på avløperen (selv om han hevder å være pasifist) og har for vane å komme opp i vanskelige situasjoner. Serien kan sies å være en uhøytidelig lek med westerngenrens troper og klisjeer, uten å bikke over i parodi. Historiene er humørfylte og blir fortalt med glimt i øyet, selv om det er også rom for romantikk og melodrama. Persongalleriet er uforlignelig, blant annet presenteres vi for en dommer som kaller seg Nero og tror han lever i det gamle Roma og en fryktet skurk ved navn Aragonés.

Nick Cardys tegninger er fantastiske. De har et noe skisseaktig preg og en umiddelbarhet som bringer tanken hen til tegnere som Jordi Bernet og Joe Kubert. Cardys mesterlige bruk av store sorte flater i kontrast mot lysere felter og varierte strektykkelse kan også minne om den modne Alex Toth. Selv om tegnestilen må sies å være realistisk, er både ansiktene og figurene ofte karikerte.
I tillegg til sitt virke som forsidetegner for DC er Cardy kanskje mest kjent for sitt arbeid på superheltserien Teen Titans. I denne bloggerens øyne fungerte hans tegnestil, som kanskje kan betegnes som “mer europeisk” enn hva vanlig er blant amerikanske serietegnere, aldri spesielt godt i superheltgenren. I Bat Lash, derimot passer den som hånd i hanske. Bat Lash ble aldri noen stor suksess i USA, men i Europa ble serien godt mottatt. Kanskje ikke så rart i og med at europeerne har hatt mer tradisjon for å blande humor inn i spenningsgenren.
Boken inneholder også et par episoder fremragende illustrert av den kriminelt undervurderte tegneren Dan Spiegle.
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n
1 kommentar
Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib
2 kommentarer
Les mer