Gå til hovedinnhold

Om å bli sin fiende lik


Ateistforeningen Human-Etisk Forbund hevder å stå for et vitenskapelig fundert og rasjonelt livssyn som avviser eksistensen av overnaturlige krefter. Menneskets religiøse behov forklares gjerne som en psykologisk forsvarsmekanisme eller som et resultat av årtusenlang hjernevask utført av Kirken eller andre religiøse organisasjoner.
Likevel fremstår HEF i overveiende grad som en religiøs organisasjon. Religiøs i minst to betydninger: doktrinært og rituelt.
Alle religiøse tankesystemer inneholder dogmer som ikke skal betviles, for kristendommens del eksemplifisert ved f. eks. Guds eksistens og Jesu død og oppstandelse.
Så kommer den rituelle dimensjonen ved religionen. Kirken har sine gudstjenester med sakramenter som dåp, nadverd og konfirmasjon. Islam påbyr den troende å vende seg mot Mekka i bønn fem ganger om dagen.
I tillegg finnes det en tredje tekstlig dimensjon. De fleste levende religioner idag har et korpus av tekster som anses som hellige, f. eks Bibelen, Koranen og Vedaen.
I doktrinær betydning kan HEF sies å være religiøs i og med at det forventes av medlemmene at de slutter seg til den ontologiske posisjonen at Gud ikke eksisterer, i tillegg til den noe ulne “humanismen” organisasjonen hevder å stå for. (HEF jobber for øvrig iherdig med å fylle humanismebegrepet med nytt innhold: humanisme=sekulær humanisme). I og med at denne humanismen ikke på noen måte er logisk begrunnet, det foreligger ingen forklaring på hvorfor mennesket skal verdsettes så høyt og hvorfor alle mennesker har samme verdi, må den sies å være et dogme på linje med religionenes aksiomatiske læresetninger.
Det mest iøynefallende religiøse trekket ved HEF er imidlertid deres behov for å kopiere Kirkens ritualer. I tillegg til seremonier i forbindelse med vielse og gravferd tilbyr de også “navnefest” og “konfirmasjon”. Man begrunner dette med at det finnes et allmennmenneskelig behov for ritualer i livets overgangssituasjoner.
Det er lett å forstå at også ateister har et behov for en høytidelig markering ved livets avslutning. At mange også ønsker en særlig seremoni ved ekteskapsinngåelse er også forståelig, selv om dette vitner om en særlig religiøs dragning hos human-etikerne, i og med at de fleste som ikke gifter seg religiøst, velger å gjøre det “fort og gæli” hos sorenskriveren.
Hva poenget er med såkalt “navnefest” og “humanistisk konfirmasjon” er vanskeligere å få øye på. De kirkelige ritualene disse er kopier av, dåp og konfirmasjon, har ingen funksjon utover det rent religiøse. Det hevdes at overgangsritualer finnes i alle kulturer og at Kirken derfor ikke har monopol på dem. Det kan så være. Men overgangsriter er alltid religiøst begrunnet. Å kalle dåp og konfirmasjon overgangsriter er også problematisk.
Dåpen er som kjent et innvielsesritual der den døpte tas opp i den kristne kirke. Skikken ble innført av Johannes Døperen like før Jesus begynte sitt virke som forkynner. De første århundrene av Kirkens historie var det hovedsakelig voksne som ble døpt, men etter hvert ble det også vanlig å døpe spedbarn. Mange frikirker bedriver som kjent voksendåp i dag og forutsetter at den som skal døpes har tatt et bevisst standpunkt og ønsker å følge den kristne lære. HEF har valgt å legge sin “navnefest” til det samme tidspunkt som dåp vanligvis foretas i Den norske kirke. Tilfeldig? Neppe!
Konfirmasjonen er også et ritual med utelukkende religiøs forankring. Det handler ganske enkelt om en stadfestelse, eller en bekreftelse (lat. confirmare), av dåpen og gjelder ofte som en forutsetning for å kunne motta nadverden.. Det bibelske grunnlaget finner vi i Apg 8: 14-17
“Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned.  De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd.  For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.  Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.”
I Den norske kirke finner konfirmasjonen vanligvis sted det året man fyller 15. Konfirmasjonsalderen har imidlertid variert meget over tid og fra sted til sted. Tidligere har det i Den katolske kirke vært vanlig å foreta konfirmasjonen, eller fermingen, som de kaller det på årsdagen etter dåpen. I Den ortodokse kirke skjer det vanligvis umiddelbart etter barnedåpen. I mange protestantiske kirkesamfunn finnes det ingen konfirmasjon i det hele tatt. Man spør seg hvorfor HEF har lagt sin konfirmasjon til samme tidspunkt som DNK.
Human-Etisk Forbund har altså i det ytre kopiert Kirkens ritualer og lagt dem til samme tidspunkt som er vanlig i Den norske kirke. Den kirkefiendtlige ateistforeningen har altså sitt fulle hyre med å kopiere den kirke den er så kritisk til.
Nå frekventerer ikke jeg medlemsmøter i HEF, så hva de driver med der kan jeg ikke uttale meg om. Men jeg har ikke hørt om noen sekulær variant av nadverden fra det hold – ennå, får man vel legge til, for det kommer vel snart, det også.
Men hva så med religionens tekstlige dimensjon? Så langt har ikke HEF kanonisert noen sekulær skriftsamling. Men det er nok bare et tidsspørsmål før det skjer. A. C. Grayling, en av lederne i HEFs britiske søsterorganisasjon, British Humanist Association, lanserte i våres boken “The Good Book – A Secular Bible”. Det måtte jo bare komme. Egentlig litt rart at det ikke kom i Norge først. Human-Etisk Forbunds kristendomssurrogat mangler fortsatt noe for å bli et fullgodt alternativ til den lutherske kristendommen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av