Ateistforeningen Human-Etisk Forbund hevder å stå for et vitenskapelig fundert og rasjonelt livssyn som avviser eksistensen av overnaturlige krefter. Menneskets religiøse behov forklares gjerne som en psykologisk forsvarsmekanisme eller som et resultat av årtusenlang hjernevask utført av Kirken eller andre religiøse organisasjoner.
Likevel fremstår HEF i overveiende grad som en religiøs organisasjon. Religiøs i minst to betydninger: doktrinært og rituelt.
Alle religiøse tankesystemer inneholder dogmer som ikke skal betviles, for kristendommens del eksemplifisert ved f. eks. Guds eksistens og Jesu død og oppstandelse.
Så kommer den rituelle dimensjonen ved religionen. Kirken har sine gudstjenester med sakramenter som dåp, nadverd og konfirmasjon. Islam påbyr den troende å vende seg mot Mekka i bønn fem ganger om dagen.
I tillegg finnes det en tredje tekstlig dimensjon. De fleste levende religioner idag har et korpus av tekster som anses som hellige, f. eks Bibelen, Koranen og Vedaen.
I doktrinær betydning kan HEF sies å være religiøs i og med at det forventes av medlemmene at de slutter seg til den ontologiske posisjonen at Gud ikke eksisterer, i tillegg til den noe ulne “humanismen” organisasjonen hevder å stå for. (HEF jobber for øvrig iherdig med å fylle humanismebegrepet med nytt innhold: humanisme=sekulær humanisme). I og med at denne humanismen ikke på noen måte er logisk begrunnet, det foreligger ingen forklaring på hvorfor mennesket skal verdsettes så høyt og hvorfor alle mennesker har samme verdi, må den sies å være et dogme på linje med religionenes aksiomatiske læresetninger.
Det mest iøynefallende religiøse trekket ved HEF er imidlertid deres behov for å kopiere Kirkens ritualer. I tillegg til seremonier i forbindelse med vielse og gravferd tilbyr de også “navnefest” og “konfirmasjon”. Man begrunner dette med at det finnes et allmennmenneskelig behov for ritualer i livets overgangssituasjoner.
Det er lett å forstå at også ateister har et behov for en høytidelig markering ved livets avslutning. At mange også ønsker en særlig seremoni ved ekteskapsinngåelse er også forståelig, selv om dette vitner om en særlig religiøs dragning hos human-etikerne, i og med at de fleste som ikke gifter seg religiøst, velger å gjøre det “fort og gæli” hos sorenskriveren.
Hva poenget er med såkalt “navnefest” og “humanistisk konfirmasjon” er vanskeligere å få øye på. De kirkelige ritualene disse er kopier av, dåp og konfirmasjon, har ingen funksjon utover det rent religiøse. Det hevdes at overgangsritualer finnes i alle kulturer og at Kirken derfor ikke har monopol på dem. Det kan så være. Men overgangsriter er alltid religiøst begrunnet. Å kalle dåp og konfirmasjon overgangsriter er også problematisk.
Dåpen er som kjent et innvielsesritual der den døpte tas opp i den kristne kirke. Skikken ble innført av Johannes Døperen like før Jesus begynte sitt virke som forkynner. De første århundrene av Kirkens historie var det hovedsakelig voksne som ble døpt, men etter hvert ble det også vanlig å døpe spedbarn. Mange frikirker bedriver som kjent voksendåp i dag og forutsetter at den som skal døpes har tatt et bevisst standpunkt og ønsker å følge den kristne lære. HEF har valgt å legge sin “navnefest” til det samme tidspunkt som dåp vanligvis foretas i Den norske kirke. Tilfeldig? Neppe!
Konfirmasjonen er også et ritual med utelukkende religiøs forankring. Det handler ganske enkelt om en stadfestelse, eller en bekreftelse (lat. confirmare), av dåpen og gjelder ofte som en forutsetning for å kunne motta nadverden.. Det bibelske grunnlaget finner vi i Apg 8: 14-17
“Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.”
I Den norske kirke finner konfirmasjonen vanligvis sted det året man fyller 15. Konfirmasjonsalderen har imidlertid variert meget over tid og fra sted til sted. Tidligere har det i Den katolske kirke vært vanlig å foreta konfirmasjonen, eller fermingen, som de kaller det på årsdagen etter dåpen. I Den ortodokse kirke skjer det vanligvis umiddelbart etter barnedåpen. I mange protestantiske kirkesamfunn finnes det ingen konfirmasjon i det hele tatt. Man spør seg hvorfor HEF har lagt sin konfirmasjon til samme tidspunkt som DNK.
Human-Etisk Forbund har altså i det ytre kopiert Kirkens ritualer og lagt dem til samme tidspunkt som er vanlig i Den norske kirke. Den kirkefiendtlige ateistforeningen har altså sitt fulle hyre med å kopiere den kirke den er så kritisk til.
Nå frekventerer ikke jeg medlemsmøter i HEF, så hva de driver med der kan jeg ikke uttale meg om. Men jeg har ikke hørt om noen sekulær variant av nadverden fra det hold – ennå, får man vel legge til, for det kommer vel snart, det også.
Men hva så med religionens tekstlige dimensjon? Så langt har ikke HEF kanonisert noen sekulær skriftsamling. Men det er nok bare et tidsspørsmål før det skjer. A. C. Grayling, en av lederne i HEFs britiske søsterorganisasjon, British Humanist Association, lanserte i våres boken “The Good Book – A Secular Bible”. Det måtte jo bare komme. Egentlig litt rart at det ikke kom i Norge først. Human-Etisk Forbunds kristendomssurrogat mangler fortsatt noe for å bli et fullgodt alternativ til den lutherske kristendommen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar