Gå til hovedinnhold

Lysbakkens mørke fortid

Det er interessant å merke seg at det nå fremstilles som et problem for Sosialistisk Venstrepartis lederkandidat Audun Lysbakken at han har en “mørk” fortid som marxist og antikapitalist. Det er ofte lett å glemme  regjeringspartiets fulle navn, i og med at det som regel kun er deres politiske motstandere som tar seg bryet med å bruke noe annet enn forkortelsen. Det er i det hele tatt lite snakk om sosialisme når Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken uttaler seg om partiets og regjeringens politikk.
Men SV er altså et sosialistisk parti, i alle fall i navnet, og den sosialisme som danner grunnlaget for partiets ideologi, er den marxistiske varianten som preget langt de fleste partier som i det 20. århundre betegnet seg som sosialistiske eller sosialdemokratiske. I tidligere tider var flere av partiets talsmenn sågar bekjennende marxister som så på klassekampen som historiens viktigste drivkraft og som gikk inn for en radikal endring av produksjonsforholdene og kamp mot kapitalismen. Nå er altså dette et problem.
I dag er det tydeligvis ikke lenger stuerent å være marxist i SV. Og den radikale kritikk av kapitalismen som tidligere var et av partiets varemerker, ser også ut til å ha forstummet. Det virker med andre ord som om partiet omsider har innsett det de fleste andre oppegående mennesker har innsett for lenge siden: at Marx tok feil.
Men sosialismen er ikke en fastlåst åpenbaringsreligion, og begreper er elastiske. Man må også innrømme det moderne SV at det er mulig å være sosialist uten å være marxist. Men det er iøynefallende at det er svært lite ved dagens SV som minner om det som i tidligere tider har vært kalt sosialisme. Faneflukten fra den marxistiske sosialismen begynte riktignok lenge før SVs “avsosialisering”. Arbeiderpartiet har for lenge siden sluttet å snakke om sosialisme og omdefinert “sosialdemokrati” fra å være en marxistisk fundert politisk modell til å være synonymt med det som ellers i verden kalles “velferdsstaten”. Arbeiderpartiet har siden siden Gerhardsens dager, vært tilhengere av en liberal rettsstat og en keynesiansk blandingsøkonomi. I dette skiller de seg ikke fra de liberale, kristeligdemokratiske og konservative partier på kontinentet. Sosialdemokratene har med andre ord beveget seg betydelig til høyre i det politiske landskapet.
Det er denne nesten lovmessige høyredreiningen som nå har innhentet Sosialistisk Venstreparti. Sosialismen er ikke lenger stueren, heller ikke i SV. Kapitalismen skal ikke lenger bekjempes, men holdes i tømme av staten. Den siste rest av sosialisme som man finner i SV er troen på statens rolle som sosial manipulator og en generell mistro til folks evne til å ta egne avgjørelser. Denne staten-vet-best-holdningen har Lysbakken i fullt monn.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av