Gå til hovedinnhold

Lysbakkens mørke fortid

Det er interessant å merke seg at det nå fremstilles som et problem for Sosialistisk Venstrepartis lederkandidat Audun Lysbakken at han har en “mørk” fortid som marxist og antikapitalist. Det er ofte lett å glemme  regjeringspartiets fulle navn, i og med at det som regel kun er deres politiske motstandere som tar seg bryet med å bruke noe annet enn forkortelsen. Det er i det hele tatt lite snakk om sosialisme når Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken uttaler seg om partiets og regjeringens politikk.
Men SV er altså et sosialistisk parti, i alle fall i navnet, og den sosialisme som danner grunnlaget for partiets ideologi, er den marxistiske varianten som preget langt de fleste partier som i det 20. århundre betegnet seg som sosialistiske eller sosialdemokratiske. I tidligere tider var flere av partiets talsmenn sågar bekjennende marxister som så på klassekampen som historiens viktigste drivkraft og som gikk inn for en radikal endring av produksjonsforholdene og kamp mot kapitalismen. Nå er altså dette et problem.
I dag er det tydeligvis ikke lenger stuerent å være marxist i SV. Og den radikale kritikk av kapitalismen som tidligere var et av partiets varemerker, ser også ut til å ha forstummet. Det virker med andre ord som om partiet omsider har innsett det de fleste andre oppegående mennesker har innsett for lenge siden: at Marx tok feil.
Men sosialismen er ikke en fastlåst åpenbaringsreligion, og begreper er elastiske. Man må også innrømme det moderne SV at det er mulig å være sosialist uten å være marxist. Men det er iøynefallende at det er svært lite ved dagens SV som minner om det som i tidligere tider har vært kalt sosialisme. Faneflukten fra den marxistiske sosialismen begynte riktignok lenge før SVs “avsosialisering”. Arbeiderpartiet har for lenge siden sluttet å snakke om sosialisme og omdefinert “sosialdemokrati” fra å være en marxistisk fundert politisk modell til å være synonymt med det som ellers i verden kalles “velferdsstaten”. Arbeiderpartiet har siden siden Gerhardsens dager, vært tilhengere av en liberal rettsstat og en keynesiansk blandingsøkonomi. I dette skiller de seg ikke fra de liberale, kristeligdemokratiske og konservative partier på kontinentet. Sosialdemokratene har med andre ord beveget seg betydelig til høyre i det politiske landskapet.
Det er denne nesten lovmessige høyredreiningen som nå har innhentet Sosialistisk Venstreparti. Sosialismen er ikke lenger stueren, heller ikke i SV. Kapitalismen skal ikke lenger bekjempes, men holdes i tømme av staten. Den siste rest av sosialisme som man finner i SV er troen på statens rolle som sosial manipulator og en generell mistro til folks evne til å ta egne avgjørelser. Denne staten-vet-best-holdningen har Lysbakken i fullt monn.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...