Gå til hovedinnhold

Vietnam-krigen i tegneserier

Den siste tiden har jeg lest et par tegneserier om Vietnam-krigen som jeg trygt kan anbefale.

The 'Nam av Doug Murray og Michael Golden var en serie som ble utgitt av Marvel på 1980- og 90-tallet. Murray, som selv er Vietnam-veteran, var hovedforfatter de første 70 nummerne. Hans historier har et nedenfra-perspektiv der fotsoldatenes opplevelse av krigen står i fokus. Murray går ikke nevneverdig inn på de bakenforliggende årsakene bak krigen, og problematisering av USAs motiver og metoder, som så ofte spiller en så sentral rolle i bøker og filmer fra denne krigen, er ikke en del av hans prosjekt. Historiene er heller ikke actionpregede heltefortellinger som tilfeldigvis har krigen som bakteppe, som så ofte er tilfellet med krigstegneserier. Selv om Marvel på denne tiden var underlagt Comics Code-sensuren, er historiene så vidt jeg kan se realistiske og legger ikke skjul på de mørke sidene ved krigen. Tegningene de første 11 nummerne ble utført av den emininte Michael Golden, som med sin karikerte, men detaljerte tegnestil, bringer liv og realisme til historiene.

The Vietnam War - A Graphic History av Dwight Jon Zimmerman og Wayne Vansant er en historisk fremstilling i tegneserieform av USAs krigføring i Vietnam-krigen. Selv om konflikten har sine røtter helt tilbake til 1940-tallet, starter denne boken i 1964 og følger USAs gradvise opptrapping av krigen gjennom 1960-årene og frem til "vietnamiseringen", den amerikanske uttrekningen og Nord-Vietnams endelige seier i 1975. Perspektivet er amerikansk, og like mye vekt er lagt på indere amerikanske forhold som på selve krigføringen. Boken er godt fortalt og kan sikkert være en fin innføring for de som ikke kjenner så godt til konflikten fra før. Men man må være klar over at fremstillingen er svært USA-sentrisk og legger lite vekt på spesifikt vietnamesiske forhold. Wayne vansants tegninger er ikke spesielt imponerende, selv om de er helt greie, og jeg vet at han kan bedre, noe hans tegninger på The 'Nam, som han forøvrig overtok etter Michael Golden, vitner om.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib