Würmstuggu

Her i Würmstuggu har man endelig fått sett ferdig sesong 1 av House of Cards . Den var slett ikke verst, men jeg har liten tro på at fjernsynsfiksjon vil utgjøre noen særlig prosent av den totale informasjonsmengden som blir prosessert her i huset med det første. Her i stuggu er det stadig sakprosa og fiksjon fortalt i statiske bilder som gjelder. Vi starter med en bok om Bibelen (et tilbakevendene tema på denne bloggen (se her og her ); deretter kommer en kort omtale av en (for en gangs skyld) ganske ny tegneserieutgivelse.  Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman:  The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts 2001 Dette er en meget lesverdig bok om Det gamle Israel, fra israelfolkets fremtreden på historiens (riktignok akk, så dunkle) scene i overgangen mellom bronsealder og jernalder, via de to israelittiske statsdannelsene, Juda og Israel , og deres triumfer og endelige undergang, og frem til helle...

Eg er kviskringa i vintervêret. Eg er gravsteinsorda som blæs forbi og minnar deg om det som ligg mellom augeblinka, mellom no og no. Eg skal ta nye former, smelte med isen og gjere plass til krittdiagram når tida kjem. Her skal eg leie ungjenter til dans med skuggepartnarar, dressere kroppane deira, leggje draumane deira i lenker og gjere dei til menneskemaskinar. Eg er ei hildring på trommehinna, eit løynd tungemål, eit isbilete i på hjernebarken.

[Tekst hvor piktografiske beretninger om ugjerninger og heltemot vurderes med kritisk blikk. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.] 30 Days of Night  av Steve Niles og Ben Templesmith IDW, 2002 Heldigvis tok det ikke mange minuttene å lese denne ekstremt dumme skrekktegneserien om vampyrer som lager kvalm i verdens nordligste by, Barrow, Alaska . Handlingen er så enkel og lite original som den kan få blitt ( Night of the Living Dead med vampyrer!), rollefigurene er pappfigurer, premisset er feil (mørketiden i Barrow varer i 65, ikke 30 dager), og tegningene er crappy. Ekstra minuspoeng for tåpelig deus ex machina-slutt. Next Men vol. 1-3 av John Byrne IDW 2011-2012 oppr. utg. Dark Horse, 1991-1995 La meg få sagt det først som sist: Next Men er en ubetinget fornøyelse å lese. Dette må sies å være  John Byrnes magnum opus. Byrne er elle...

Ei verd av is og stein ligg bada i  det kalde ljoset frå ei utsløkt stjerne i augeblikka før alt er forbi. No krinsar verda kring ein mørkna kjerne av utbrent stoff.                               Slik byrjar gravferdssongen. Han stoppar brått - i femte verselina. Før det blir natt den aller siste gongen, må orda døy - som guden i maskina. Kan nokon sanse stilna gudetale? Eitt utdøydd versemål, ei mørklagt verd? Ein umælande gud i evig dvale? Veit nokon verkeleg kva kvile er? Illustrasjon: John Cassone

I dag kalkulerer han svaret. Andletet hans ber vitne om ei verd av ukjende sorger. Fliret er ei skorpe på ei såra sjel som reknar ut smerte i løynde nattetimar. Koagulerte kjensler som dekkjer talrekker i disharmoni og held tårene på ei armlengdes avstand, sjølv under tyngda av sakn som knapt kan berast. Kva verdi har eit menneskehjarte? Når er livet verdfullast? Kalkulatormannen veit. [ 01101011 ] Illustrasjon: Mike Grell og Bob Rozakis

Idag er det 63 år siden rettssaken mot Rudolf Slánsky , den såkalte  Praha-prosessen , begynte. Slánsky, som var det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets generalsekretær fra 1946, og dermed nummer to i statsapparatet (etter partiformann og president Klement Gottwald ) etter kuppet i 1948, ble arrestert i november 1951 sammen med 13 andre partitopper og anklaget for spionasje, titoisme og landsforræderi. Rettssaken begynte 20. november 1952. Rettssaken var intet mer enn en nøye regissert skueprosess etter mønster av Moskvaprosssene. Denne hybridsjangeren av juss, politikk og teater, perfeksjonert av Stalin under Den store terroren i 1930-årene, ble hentet frem da russerne så seg nødt til å stramme tøylene om de nye sosialistiske folkedemokratiene i Øst-Europa for å hindre nasjonalistiske avvik fra den proletariske internasjonalismens rene lære. Det er ingen tilfeldighet at en politisk bevegelse som baserer en betydelig andel av sin ideologi på falsifiserte postulater,...

Conrad Myrland fra den høyreradikale, proisraelske propagandaorganisasjonen "Med Israel for fred" sliter med en patologisk trang til komme med dumme uttalelser i kjølvannet av store terroraksjoner.  Mange husker sikkert at han var raskt på pletten med spekulasjoner om at det var propalestinske terrorister som stod bak bomben i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.  At det var en høyreorientert Israel-venn som stod bak udåden, falt ham selvfølgelig ikke inn. Hensikten var selvfølgelig å slå politisk mynt på andres lidelse, og det samme så vi igjen 14. november, dagen etter de ufattelige terrorangrepene i Paris . Da publiserte Conrad en artikkel der han insinuerer at Jarle Roheim Håkonsen og NRKs nyhetsredaksjon nærer antisemittiske holdninger.  Dette er helt i tråd med MIFFs ordinære modus operandi, og illustrerer godt deres konspiranoide syn på virkeligheten generelt og nyhetsmediene spesielt. I årevis har Conrad & Co. beskyldt Sidsel Wold, Fredrik...