Gå til hovedinnhold

Bring me my Chariot of fire!

Her i Würmstuggu har man endelig fått sett ferdig sesong 1 av House of Cards. Den var slett ikke verst, men jeg har liten tro på at fjernsynsfiksjon vil utgjøre noen særlig prosent av den totale informasjonsmengden som blir prosessert her i huset med det første. Her i stuggu er det stadig sakprosa og fiksjon fortalt i statiske bilder som gjelder. Vi starter med en bok om Bibelen (et tilbakevendene tema på denne bloggen (se her og her); deretter kommer en kort omtale av en (for en gangs skyld) ganske ny tegneserieutgivelse. 


Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman: 
The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts
2001

Dette er en meget lesverdig bok om Det gamle Israel, fra israelfolkets fremtreden på historiens (riktignok akk, så dunkle) scene i overgangen mellom bronsealder og jernalder, via de to israelittiske statsdannelsene, Juda og Israel, og deres triumfer og endelige undergang, og frem til hellenistisk tid. Samtidig er dette historien om israelfolkets kanskje viktigste bidrag til sivilisasjonen - Bibelen. Det er særlig Mosebøkene (i særdeleshet det jahvistiske tekstlaget) og det deuteronomiske historieverket som er i fokus her. 

Finkelstein og Silberman mener at disse skriftene i hovedsak ble forfattet i Juda i kong Josias regjeringstid på 600-tallet f. Kr. som propaganda for en ekspansiv og sentralistisk politikk i en tid da muligheten for å legge under seg det tidligere Nordriket, som hadde blitt knust av Assyria rundt 720, syntes å ha åpnet seg. Skriftene gir uttrykk for en politisk og religiøs ideologi som trolig vant gjennomslag ved kong Josias hoff i en tid med endret maktbalanse i Levanten og et mulig maktvakuum i områdene nord for Juda som en konsekvens av et svekket Assyria.

Den toneangivende fraksjonen innenfor Judas prestelige og administrative eliter ønsket å sentralisere, ikke bare av statsmakten, men også kulten. Man forsøkte å styrke kongens og det sentrale presteskapets posisjon, innføre en religiøst sanksjonert lov og utradere den tradisjonelle israelittiske polyteismen, blant annet ved å monopolisere templet i Jerusalem som kultsted. Dette var en religiøs reform som la grunnlaget for den strenge monoteismen som i ettertid har kjennetegnet de abrahamittiske religionene. Den alminnelig informerte leser vil vite at Josias territorielle ambisjoner ikke vant frem, og at Juda omsider led samme skjebne som Israel. Men de religiøse og juridiske aspektene ved Josias reformer overlevde og la grunnlaget for jødedommen slik vi kjenner den idag. 

Finkelstein og Silberman er arkeologer, og bruker i stor grad arkeologiske kilder som utgangspunkt for sin beretning om israelfolkets opprinnelse. I tillegg viser de til samtidige skriftlige kilder fra Egypt og Mesopotamia. Med denne metodologien er det det vanskelig å finne grunn til å feste lit til Bibelens beretninger om tiden før kongedømmet. Og selv om det finnes grunn til å tro at det faktisk har eksistert en kong David, er forestillingen om et forent kongedømme trolig en historisk projeksjon av Josias ideologi og ambisjoner ifølge forfatterne. Uansett er delen om fremveksten av den israelittiske kulturen meget interessant lesning.

Alt i alt en svært interessant, og ikke minst velskrevet bok som alle med interesse for oldtidens Midtøsten burde lese.


The Fox: Freak Magnet
av Dean Haspiel med Mark Waid og J. M. DeMatteis
2014

Dette er en oppdatering av en av Archie Comics' gamle superheltserier. Dean Haspiel har plottet og tegnet, mens Mark Waid står for dialogen. Historien er underholdende nok, men er på ingen måte noen höydare. Dette er kosmisk action med glimt i øyet og godt humør. Mot slutten kommer også den patriotiske superhelten the Shield inn i bildet, og det blandes inn litt Lovecraft og new age (som vel må kunne forventes når J. M. DeMatteis tar over scriptingen), og selv om historien går litt i alle retninger, er det klart at dette er solid håndverk. Tegningene er upåklagelige hele veien. Karakter: 4 minus.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...