Ein Unterschlupf aus dunkelstem Verlangen

[Tekst hvor piktografiske beretninger om ugjerninger og heltemot vurderes med kritisk blikk. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.]

30 Days of Night

av Steve Niles og Ben Templesmith

IDW, 2002

Heldigvis tok det ikke mange minuttene å lese denne ekstremt dumme skrekktegneserien om vampyrer som lager kvalm i verdens nordligste by, Barrow, Alaska. Handlingen er så enkel og lite original som den kan få blitt (Night of the Living Dead med vampyrer!), rollefigurene er pappfigurer, premisset er feil (mørketiden i Barrow varer i 65, ikke 30 dager), og tegningene er crappy. Ekstra minuspoeng for tåpelig deus ex machina-slutt.

Next Men vol. 1-3

av John Byrne

IDW 2011-2012 oppr. utg. Dark Horse, 1991-1995

La meg få sagt det først som sist: Next Men er en ubetinget fornøyelse å lese. Dette må sies å være John Byrnes magnum opus. Byrne er ellers mest kjent som en ganske konservativ skaper av superheltserier for Marvel og DC, men her gjør han sin helt egen greie. Dette er superhelter i "den virkelige verden", ikke helt ulikt Alan Moores Miracleman. Det tighte sci-fi-plottet er både velkomponert og uforutsigbart, og er innom både tidsreiser, storpolitikk, seksualitet, religion og metafiksjon (som en kan ane, er det endel tematiske berøringspunkter med den langt hippere Grant Morrisons tegneserier). Og hele veien er det action, action, action. Persongalleriet er omfattende, og det er ganske imponerende hvor levende Byrne klarer å gjøre hver av disse figurene for leseren. Byrne er ingen spektakulær tegner, men han er en virtuos forteller som vet nøyaktig hvilke visuelle triks som skal til for å engasjere leseren. Alt i alt er dette en fabelaktig serie av en serieskaper at the top of his game. Check it out!

Cold War: The Damocles Contract

av John Byrne

IDW, 2011-2012

I spionhelten Michael Swann har John Byrne satt seg fore å gjenskape James Bond på en så uspennende måte som mulig. Handlingen er satt til den kalde krigens tidlige år, men det blir aldri spesifisert når. Vår mann, eks-MI6-agenten Swann, får i oppdrag å forhindre en britisk kjernefysiker i å hoppe av til Sovjetunionen, men en sexy, kvinnelig KGB-agent stikker kjepper i hjulene for ham. Visuelt er det ingenting å si på denne spionthrilleren, Byrne vet hva han gjør, men persontegningene er flate, og ingen av figurene later til å ha noe mer ved seg enn å være brikker i en narrativ konstruksjon. Dessuten mangler intrigen snert og det globale perspektiv genren fordrer. Serien minner mest av alt om noe som kunne stått på trykk i Agent X9 på 1980-tallet. Kjedelig er ordet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen