Gå til hovedinnhold

Ein Unterschlupf aus dunkelstem Verlangen

[Tekst hvor piktografiske beretninger om ugjerninger og heltemot vurderes med kritisk blikk. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.]

30 Days of Night 
av Steve Niles og Ben Templesmith
IDW, 2002


Heldigvis tok det ikke mange minuttene å lese denne ekstremt dumme skrekktegneserien om vampyrer som lager kvalm i verdens nordligste by, Barrow, Alaska. Handlingen er så enkel og lite original som den kan få blitt (Night of the Living Dead med vampyrer!), rollefigurene er pappfigurer, premisset er feil (mørketiden i Barrow varer i 65, ikke 30 dager), og tegningene er crappy. Ekstra minuspoeng for tåpelig deus ex machina-slutt.

Next Men vol. 1-3
av John Byrne
IDW 2011-2012 oppr. utg. Dark Horse, 1991-1995


La meg få sagt det først som sist: Next Men er en ubetinget fornøyelse å lese. Dette må sies å være John Byrnes magnum opus. Byrne er ellers mest kjent som en ganske konservativ skaper av superheltserier for Marvel og DC, men her gjør han sin helt egen greie. Dette er superhelter i "den virkelige verden", ikke helt ulikt Alan Moores Miracleman. Det tighte sci-fi-plottet er både velkomponert og uforutsigbart, og er innom både tidsreiser, storpolitikk, seksualitet, religion og metafiksjon (som en kan ane, er det endel tematiske berøringspunkter med den langt hippere Grant Morrisons tegneserier). Og hele veien er det action, action, action. Persongalleriet er omfattende, og det er ganske imponerende hvor levende Byrne klarer å gjøre hver av disse figurene for leseren. Byrne er ingen spektakulær tegner, men han er en virtuos forteller som vet nøyaktig hvilke visuelle triks som skal til for å engasjere leseren. Alt i alt er dette en fabelaktig serie av en serieskaper at the top of his game. Check it out!

Cold War: The Damocles Contract
av John Byrne
IDW, 2011-2012


I spionhelten Michael Swann har John Byrne satt seg fore å gjenskape James Bond på en så uspennende måte som mulig. Handlingen er satt til den kalde krigens tidlige år, men det blir aldri spesifisert når. Vår mann, eks-MI6-agenten Swann, får i oppdrag å forhindre en britisk kjernefysiker i å hoppe av til Sovjetunionen, men en sexy, kvinnelig KGB-agent stikker kjepper i hjulene for ham. Visuelt er det ingenting å si på denne spionthrilleren, Byrne vet hva han gjør, men persontegningene er flate, og ingen av figurene later til å ha noe mer ved seg enn å være brikker i en narrativ konstruksjon. Dessuten mangler intrigen snert og det globale perspektiv genren fordrer. Serien minner mest av alt om noe som kunne stått på trykk i Agent X9 på 1980-tallet. Kjedelig er ordet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av