Gå til hovedinnhold

Ein Unterschlupf aus dunkelstem Verlangen

[Tekst hvor piktografiske beretninger om ugjerninger og heltemot vurderes med kritisk blikk. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.]

30 Days of Night 
av Steve Niles og Ben Templesmith
IDW, 2002


Heldigvis tok det ikke mange minuttene å lese denne ekstremt dumme skrekktegneserien om vampyrer som lager kvalm i verdens nordligste by, Barrow, Alaska. Handlingen er så enkel og lite original som den kan få blitt (Night of the Living Dead med vampyrer!), rollefigurene er pappfigurer, premisset er feil (mørketiden i Barrow varer i 65, ikke 30 dager), og tegningene er crappy. Ekstra minuspoeng for tåpelig deus ex machina-slutt.

Next Men vol. 1-3
av John Byrne
IDW 2011-2012 oppr. utg. Dark Horse, 1991-1995


La meg få sagt det først som sist: Next Men er en ubetinget fornøyelse å lese. Dette må sies å være John Byrnes magnum opus. Byrne er ellers mest kjent som en ganske konservativ skaper av superheltserier for Marvel og DC, men her gjør han sin helt egen greie. Dette er superhelter i "den virkelige verden", ikke helt ulikt Alan Moores Miracleman. Det tighte sci-fi-plottet er både velkomponert og uforutsigbart, og er innom både tidsreiser, storpolitikk, seksualitet, religion og metafiksjon (som en kan ane, er det endel tematiske berøringspunkter med den langt hippere Grant Morrisons tegneserier). Og hele veien er det action, action, action. Persongalleriet er omfattende, og det er ganske imponerende hvor levende Byrne klarer å gjøre hver av disse figurene for leseren. Byrne er ingen spektakulær tegner, men han er en virtuos forteller som vet nøyaktig hvilke visuelle triks som skal til for å engasjere leseren. Alt i alt er dette en fabelaktig serie av en serieskaper at the top of his game. Check it out!

Cold War: The Damocles Contract
av John Byrne
IDW, 2011-2012


I spionhelten Michael Swann har John Byrne satt seg fore å gjenskape James Bond på en så uspennende måte som mulig. Handlingen er satt til den kalde krigens tidlige år, men det blir aldri spesifisert når. Vår mann, eks-MI6-agenten Swann, får i oppdrag å forhindre en britisk kjernefysiker i å hoppe av til Sovjetunionen, men en sexy, kvinnelig KGB-agent stikker kjepper i hjulene for ham. Visuelt er det ingenting å si på denne spionthrilleren, Byrne vet hva han gjør, men persontegningene er flate, og ingen av figurene later til å ha noe mer ved seg enn å være brikker i en narrativ konstruksjon. Dessuten mangler intrigen snert og det globale perspektiv genren fordrer. Serien minner mest av alt om noe som kunne stått på trykk i Agent X9 på 1980-tallet. Kjedelig er ordet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et