Ein Unterschlupf aus dunkelstem Verlangen

[Tekst hvor piktografiske beretninger om ugjerninger og heltemot vurderes med kritisk blikk. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.]

30 Days of Night

av Steve Niles og Ben Templesmith

IDW, 2002

Heldigvis tok det ikke mange minuttene å lese denne ekstremt dumme skrekktegneserien om vampyrer som lager kvalm i verdens nordligste by, Barrow, Alaska. Handlingen er så enkel og lite original som den kan få blitt (Night of the Living Dead med vampyrer!), rollefigurene er pappfigurer, premisset er feil (mørketiden i Barrow varer i 65, ikke 30 dager), og tegningene er crappy. Ekstra minuspoeng for tåpelig deus ex machina-slutt.

Next Men vol. 1-3

av John Byrne

IDW 2011-2012 oppr. utg. Dark Horse, 1991-1995

La meg få sagt det først som sist: Next Men er en ubetinget fornøyelse å lese. Dette må sies å være John Byrnes magnum opus. Byrne er ellers mest kjent som en ganske konservativ skaper av superheltserier for Marvel og DC, men her gjør han sin helt egen greie. Dette er superhelter i "den virkelige verden", ikke helt ulikt Alan Moores Miracleman. Det tighte sci-fi-plottet er både velkomponert og uforutsigbart, og er innom både tidsreiser, storpolitikk, seksualitet, religion og metafiksjon (som en kan ane, er det endel tematiske berøringspunkter med den langt hippere Grant Morrisons tegneserier). Og hele veien er det action, action, action. Persongalleriet er omfattende, og det er ganske imponerende hvor levende Byrne klarer å gjøre hver av disse figurene for leseren. Byrne er ingen spektakulær tegner, men han er en virtuos forteller som vet nøyaktig hvilke visuelle triks som skal til for å engasjere leseren. Alt i alt er dette en fabelaktig serie av en serieskaper at the top of his game. Check it out!

Cold War: The Damocles Contract

av John Byrne

IDW, 2011-2012

I spionhelten Michael Swann har John Byrne satt seg fore å gjenskape James Bond på en så uspennende måte som mulig. Handlingen er satt til den kalde krigens tidlige år, men det blir aldri spesifisert når. Vår mann, eks-MI6-agenten Swann, får i oppdrag å forhindre en britisk kjernefysiker i å hoppe av til Sovjetunionen, men en sexy, kvinnelig KGB-agent stikker kjepper i hjulene for ham. Visuelt er det ingenting å si på denne spionthrilleren, Byrne vet hva han gjør, men persontegningene er flate, og ingen av figurene later til å ha noe mer ved seg enn å være brikker i en narrativ konstruksjon. Dessuten mangler intrigen snert og det globale perspektiv genren fordrer. Serien minner mest av alt om noe som kunne stått på trykk i Agent X9 på 1980-tallet. Kjedelig er ordet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen