Würmstuggu

Idag, 2. november, fyller Steve Ditko 86 år. Würmstuggu gratulerer den idiosynkratiske og gåtefulle tegneserieskaperen med dagen. Her er et bilde fra en av hans beste Mr. A-historier.

I disse dager er det 57 år siden Janos Kadar overtok som generalsekretær for det ungarske kommunistpartiet, noe som innebar en posisjon som de facto statsleder. Utnevnelsen skjedde i forbindelse med den Sovjetiske invasjonen som tok knekken på den ungarske revolusjonen ledet av Imre Nagy , og Kadars mandat var å bringe den kommunistiske normaliteten tilbake til landet. I motsetning til Nagy hadde ikke Kadar noen illusjoner om at sosialismen lot seg kombinere med en demokratisk rettsstat. Men paradoksalt nok fant det under hans lederperiode sted en utvikling i liberal retning i Ungarn, med økonomiske reformer og en viss oppmykning i regimets holdninger med hensyn til ytrings- og bevegelsesfrihet. Selv om landet fortsatte å være et repressivt diktatur, ble Ungarn gjerne kalt "den muntreste brakken i den sosialistiske leir". For de som har lyst til å vite mer om Kadar, kan det være en idé å lese Roger Goughs Kadar-biografi A Good Comrade (2006).

Det hevdes ofte fra islamkritisk hold at problemet med islam er at religionen aldri har gjennomgått en reformasjon . Dette vitner om mangelfull forståelse av den kristne reformasjonen. Den handlet aldri om å modernisere og liberalisere kristendommen. Det handlet snarere om det motsatte.  Blant de kristne reformatorene hersket det en oppfatning om at Romerkirken hadde tatt til seg for mye ikkekristelig tankegods. Den hadde tatt opp i seg førkristelige forestillinger fra antikk filosofi, særlig Platon og Aristoteles, og den hadde latt seg påvirke av den politiske utviklingen i Europa i senantikken og middelalderen og konsekrert dette tankegodset ved sakte, men sikkert å innlemme det i Kirkens lære. Ifølge reformatorene hadde Kirken rett og slett blitt for moderne og gitt avkall på den sanne kristne lære. Derfor var det viktig å reformere Kirken for å bringe den tilbake til den opprinnelige kristendommen slik den ble preket og praktisert i sin tidlige historie.  Det ...

Tom Rob Smith: Child 44 (2008) Ein framifrå kriminalroman der handlinga er lagt til Moskva i 1950-åra. Ein seriemordar herjar i eit land der styresmaktene hevdar at kriminalitet ikkje eksisterer. MGB-agent Leo Demidov etterforskar saka og finn spor som går attende til hungersnauden i 1930-åra. Romanen er godt skrive og spanande frå byrjing til slutt. Smith får også fram det politiske og ideologiske klimaet som herska i Sovjetunionen på denne tida på ein fin måte, og han beskriv med truverde korleis politiske føringar frå leiinga vanskeleggjer etterforskninga. Child 44 er ein glimrande thriller som kombinerer spaning og god historieforteljing med historisk og politisk innsikt. Kurt Vonnegut: Slaughterhouse-Five (1969) Vonneguts meisterlege roman om bombinga av Dresden under den andre verdskrigen er ein av dei verkelege klassikarane innan den amerikanske etterkrigslitteraturen. Boka handlar om Billy Pilgrim, ein mann som er "unstuck in time" etter å ha blitt b...

Jacob Heilbrunn: They knew they were right - The Rise of the Neocons (2009) Interessant og informativ bok om neokonservatismens fremvekst i amerikansk politikk, fra dens røtter i det venstreorienterte jødiske tidsskriftet Commentary , via ørkenvandringen i det demokratiske partiet på 1960- og 70-tallet til dens plass ved maktens bord i Reagan -administrasjonen og dens foreløbige - og forhåpentligvis endelige - maktpolitiske høydepunkt under George Bush Jr.s presidentperiode. De neokonservative har aldri vært noen massebevegelse, det har snarere vært et eliteprosjekt bestående av en gruppe intellektuelle med en særlig interesse for utenrikspolitikk og klassisk filosofi. Heilbrunn skriver inngående om neokonservatismens grunnleggere Irving Kristol og Norman Podhoretz og deres politiske utvikling på veien fra den marxistiske venstresiden til den politiske høyresiden i det republikanske partiet. Det blir også viet plass til filosofen Leo Strauss ' innflytelse på den neokonservativ...

Ilan Pappé:  The Ethnic Cleansing of Palestine (2006) Den israelske historikeren Ilan Pappés bok om den etniske renskningen i det palestinske mandatområdet som ledsaget opprettelsen av staten Israel i 1948, er ikke bare veldokumentert og grundig, den er også et viktig korrektiv til den ideologisk motiverte historieskrivningen som har dominert ved de israelske universitetene siden 1948. Pappé utpeker David Ben Gurion som arkitekten og Haganah og Irgun som hans redskaper i en kampanje som tok sikte på å skape en jødisk stat mest mulig fri for arabiske innbyggere. Geoff Klock: How To Read Superhero Comics And Why (2003) Pretensiøs litteraturteoretisk drøvtygging av tegneserier av sterkt vekslende kvalitet om menn i farvesprakende kostymer som løser verdensproblemene ved hjelp av vold. Czeslaw Milosz: Det trellbundne sinn (norsk utg 1981, opprinnelig utgitt 1953) At totalitære ideologier har en sterk tiltrekningskraft på intellektuelle er intet nytt og er fortsat...

Et berg av knokler ligger skjult i jord så sort og dyp som djevelens endetarm. Og her og der kan ennå finnes spor av udåden. En sommerlig og varm septemberdag i tre og tredve kom  et lag av unge menn til denne egn med spader, våpen og doktrinen som i tidens fylde skulle bli som stein i sultne mager. Kornet tok de med til lagre som ble voktet dag og natt av væpnede soldater. De som ble igjen avled i stillhet. Glemt, forlatt av fremskrittet, en pris betalt for seier i kampen om Historiens videre veier.