Würmstuggu

  Er De klar for andre runde med påskenøtter fra Würmstuggus quizredaksjon? Finn frem din indre nøtteknekker og se om du klarer å svare på dagens oppgaver! Her er svarene på gårdagens påskenøtter : 1) 7, 2) Sonja, 3) Bergen, 4) Bukser 5) Tibor Erdey-Grùz. Sigrid «Sigga» Tromstrand fra Alta får tilsendt en sikkerhetsnål i posten. Nøtt 1: Vi skal frem til en poet som har utgitt en rekke diktsamlinger og som regnes som en av Norges viktigste etterkrigspoeter. Hun debuterte i 1946 og ga ut sin siste diktsamling et år før hun døde i 1995. Hun er kjent for sine mørke, dødsfikserte dikt. Her er et utdrag fra et tidlig dikt: Hva er poetens navn? Nøtt 2: Donau er en av Europas mektigste floder, og på sin vei over kontinentet og til Svartehavet, renner den gjennom intet mindre enn fire hovedsteder og adskillig flere land. I oldtiden fungerte elven som grense mellom Romerriket og de germanske barbarer, og i våre dager er den grenseelv for flere land. Men i hvilket land ligger kild...

  For tredje år på rad byr Würmstuggu på påskenøtter som vi håper vil vekke konkurranselysten hos våre lesere. Hvorfor ikke utfordre en venn eller et familiemedlem og se hvem som får flest riktige svar? Hvis De vil ta steget enda lenger, kan De sende inn dagens svar på et postkort til Würmstuggu-redaksjonen og være med i trekningen av flotte premier, som formålstjenlige gjenstander og tropisk frukt. (Men det er ikke lov å bruke internett for å finne svaret.) Adressen finner De i telefonkatalogen. De korrekte svarene samt rundens vinner vil publiseres sammen med neste runde spørsmål. Gjør Dem klar for å knekke første runde med påskenøtter!  Nøtt 1: I tusenvis av år har menneskene benyttet seg av matematikk for å orientere seg i verden og forstå sine omgivelser. For å forstå konsepter som mengde, lengde, dybde, høyde, areal, volum og så videre er det en fordel å ha grep om numeriske enheter samt matematiske operasjoner som for eksempel addisjon og subtraksjon. Tallrekker finn...

  Nikolaj Ge, «Det siste måltid», 1861 Skjærtorsdag er det blitt, og innstiftelsen av nattverden er på alles lepper, i alle fall de som tilhører den romersk-katolske kirke og de kirkesamfunn som utgår fra den. Hva passer vel bedre da enn å presentere Würmstuggus lesere for maleriet «Det siste måltid» av Nikolaj Ge (1831-1894)? Ge malte bildet i 1861. Rent kunsthistorisk har maleriet en ikke ubetydelig signifikans. Kristusfiguren på bildet er nemlig malt etter et såkalt fotografi av Aleksandr Herzen, en russisk skribent, filosof og forlegger som hadde stor betydning for opphevelsen av livegenskapet i Russland i 1861. Fotografi var en ny teknologi som gjorde det mulig å lage presise og forbløffende virkelighetstro avbildninger av fysiske objekter ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materialer. Bildet ble utstilt i St. Petersburg i 1863, og da gjorde så sterkt inntrykk på kunstetablissementet at Ge ble utnevnt til professor ved Det keiserlige kunstakademi. Nikolaj Ge døde i 1894...

  I går annonserte vi Würmstuggus nye konsept «Mangfoldsstuggu», et samarbeidsprosjekt med et utvalg teologer tilknyttet IslamNet . Teksten avstedkom mange reaksjoner fra leserne. Røft regnet kan disse reaksjonene deles inn i tre kategorier. Noen hilste det nye initiativet velkommen og så i det en mulighet til å fremme dialog, samhold og inkludering i vårt stadig mer vellykkede flerkulturelle samfunn. Andre var sjokkerte og mente at dette var enda et eksempel på at «muslimene forsøker å infiltrere mediehusene i den hensikt å utradere den norske kulturen og gjøre Norge til et salafisktisk samfunn bygget på sharia og muhammedansk barbari». En tredje gruppe mente dette åpenbart var en aprilspøk. «Dere har jo gjort dette før,» skrev en leser og viste til vår aprilspøk i 2023.  Til dette har vi bare én ting å si: Det var en aprilspøk. Würmstuggu-redaksjonen

  Opp gjennom årene har Würmstuggu publisert mye stoff om religion . Da har det særlig handlet om kristendom, særlig  kirkehistorie, kunst og dogmatikk. Den siste tiden har vi imidlertid mottatt en del kritiske henvendelser som etterlyser mer mangfold i religionsstoffet vi tilbyr våre lesere. «Hvorfor overser dere den største religiøse minoriteten i Norge?» spør en leser. «Har dere en bias mot islam, den eneste sanne religion? Er dere rasister, kanskje?» spør en annen.  Dette har vi nå tenkt å gjøre noe med. Vi har nemlig initiert et samarbeid med den islamske organisasjonen IslamNet. Tanken er at deres imamer skal levere content for Würmstuggu i tiden fremover, slik at våre flerkulturelle lesere skal føle at Würmstuggu også er for dem. Leserne kan se frem til imam Muhamed Husseins spalte «Gullkorn fra Koranen» hver fredag, der temaet blir korrekt lesning av utvalgte surer. Imam Hosein Muhammad vil bidra med en månedlig samlivsspalte der han gir leserne råd om hvordan...

  Tollak til Ingeborg Tore Renberg Cappelen Damm, 2020 Under et besøk på mitt lokale bibliotek her om dagen ble jeg anbefalt romanen Tollak til Ingeborg av Tore Renberg. Ettersom jeg setter pris på en god roman, og dessuten er ukjent med Renbergs forfatterskap (skjønt jeg er godt kjent med ham som mediepersonlighet), tok jeg boken med meg hjem og foretok en gjennomlesning. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueligjøre verkets objektive kvaliteter. Hovedpersonen og fortellerstemmen i boken er den gamle einstøingen Tollak, som på handlingens nåtidsplan er en enkemann med mange hemmeligheter, overfor samfunnet og, enda viktigere, overfor familien. Romanen er i sin helhet fortalt fra Tollaks perspektiv, så noen ytre korrektiver til handlingen slik den fremstilles av ham, finnes ikke. Så kan man diskutere om vi har å gjøre med en såkalt upålitelig forteller. Utelatelsene er ofte like talende som informasjonen v...

  Det gode mennesket i Sandvika Vigdis Hjort Cappelen Damm, 2025 Undertegnede har ikke lest Vigdis Hjort siden en eller annen gang på 80-tallet. Anne + Jørgen = sant het boken, og den var et fenomen i barnelitteraturen da den kom i 1985. Siden har Vigdis Hjort gitt ut en hel haug med bøker, alle med det til felles at jeg ikke har lest noen av dem. Jeg mener å erindre at jeg prøvde meg på Arv og miljø , men jeg husker at jeg ikke fullførte boka. Ved mitt siste besøk på det lokale biblioteket plukket jeg med meg hennes siste utgivelse Det gode mennesket i Sandvika , delvis på grunn av det stilige omslaget og delvis fordi boka var kort. Jeg har alltid hatt sansen for forfatteren i de intervjuene jeg har lest og sett, så boka ble med hjem.  Boka er en ganske typisk norsk samtidsroman der fortelleren er en forfatter med sans for alkoholens gleder. Hovedpersonen blir stamkunde på en pub i Sandvika, der hun gradvis blir kjent med etablissementets stamkunder. Særlig er det en a...

  BOKOMTALE AV HÅKON D. MYHRE Energikrisen - og løsningen på den Jonas K. Nøland og Sara Nøland Kagge, 2026 Jeg leste akkurat Energikrisen , skrevet av Jonas K. Nøland sammen med hans kone Sara Nøland. Denne boken er en beskrivelse av de problemene energisystemene i verden og Norge står ovenfor, og hvordan dette kanskje kan løses. Men først og fremst er dette en bok som argumenterer for kjernekraft, særlig i Norge. Det er også dette som har preget samtalen rundt boken.  Til tross for at denne boken dekker et veldig komplisert og teknisk krevende tema, er den lettlest, og ikke vanskelig å henge med på. Jeg, som ikke har noen spesialkompetanse på dette feltet, hadde ingen problemer med å følge bokens argument. Dette er støttet av en grunnleggende pedagogisk struktur og tone. Den er delt i tre deler, der den første handler om hvordan energisystemet fungerer, den andre om problemene og krisene vi står ovenfor, og den tredje om muligheter for løsning. Del en og to er ikke k...

  Duino-elegiar Rainer Maria Rilke Attdikta av Jon Fosse Samlaget, 2022 No har eg nett lese Rainer Marie Rilkes diksamling - eller kan hende ein lyt seie lange dikt - Duino-elegiar i Jon Fosses attdikting. To gonger har eg lese boka: fyrst langsamt og grundig, så raskt og intuitivt. Eg trur båe måtar har noko for seg, særleg med tanke på at eg har lese boka før, men då i attdiktinga til Åsmund Bjørnstad. Førre gongen var i desember 2020, og då utløyste gjennomlesnga ei bokmelding . I den bokmeldinga ser eg no at eg skriv at eg las boka «for et par år siden». Totalt sett har eg altså lese Duino-elegiar fire gonger. Og framleis er ikkje boka lett å få tak på. Ho inneheld ti «elegiar» (som eg antek ber dette namnet meir fordi dei formelt står i tradisjonen etter den klassiske verseforma elegi , enn at dei har innhald som er «elegisk» i den kvardagslege tydinga av ordet), men eigentleg er det snakk om eit langt dikt med kompleks tematikk og eit omfattande, men einheitleg system...

  Würmstuggus lesere kan umulig ha unngått å få med at Karl Ove Knausgårds romanserie om «Morgenstjernen» er blitt en hit i redaksjonen. Men den første boken i serien har så langt ikke blitt anmeldt her. Nå har imidlertid Håkon D. Myhre lest den, og han kunne naturlig nok ikke dy seg for å anmelde den, formodentlig til glede for det opyste Borgerskab. Morgenstjernen Karl Ove Knausgård Oktober, 2020 Nå har jeg endelig lest Knausgård, mannen som sies å være den viktigste nålevende norske forfatteren. Dette er selvsagt et stort hull, men jeg er jo ikke vanligvis så veldig interessert i såkalt «samtidslitteratur». Jeg leste Morgenstjernen , første bok i hans nyeste, og fortsatt pågående, romanserie med samme navn. Morgenstjernen er en slags ensemble-roman. Den følger mange forskjellige skikkelser i separate kapitler, og handlingen dekker bare et kort tidsrom. Alt er skrevet i førsteperson med kapitlene titulert etter karakterene, og tilknytningene mellom disse er minimale. Un...

  Jeg var lenge død Karl Ove Knausgård Oktober, 2025 Hvor mange bøker Karl Ove Knausgård har planer om å skrive i romanserien som begynte med Morgenstjernen i 2020, vet jeg ikke, men etter å ha lest bok seks, Jeg var lenge død , aner jeg at vi nærmer oss slutten.  Romanene i denne serien er alle skrevet i førsteperson. I noen av dem møter vi flere fortellerstemmer, i andre, som de to siste, Nattskolen og Arendal , er det én person som forteller hele historien, noe som betyr at leseren kommer godt under huden på Knausgårds hovedpersoner. I denne boken er det Joar Løyning vi blir kjent med, sønnen til den hardt prøvede Syvert, som var hovedperson i Arendal , og lillebror til Syvert jr., som vi møtte i bok to, Ulvene fra evighetens skog . Tidligere har vi fått noen glimt av Joar som barn, men i denne boken, som i sin helhet utspiller seg på og rundt romanseriens nåtidsplan, møter vi ham som middelaldrende mann.  Joar Løyning er professor i astrofysikk ved Universit...

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Små fristelser  Truls Horvei Kapabel Forlag, 2025 I denne romanen Små fristelser møter vi Ole. Ole er gift med Rakel og etter at datteren har flyttet ut, har de flyttet fra rekkehus til en leilighet i byen. Ole kjeder seg hjemme og på jobb, og han har nylig mistet bestevennen sin Frank. Når  kona er bortreist på sykebesøk hos sin mor i Nord-Norge, møter Ole Henny på den lokale Dressmann-butikken. De kommer i prat og de finner ut at de har felles bekjente. Ole prøver seg på Henny, og hun avviser ham ikke. Når Rakel kommer hjem igjen, feirer de jul med familien, og er alt er igjen ved det gamle. Dette er en typisk «slice of life»-roman. Altså en roman om de små hendelsene i livet. Historien spinner rundt Oles møte med Henny og hvordan Ole blir fristet til å innlede et forhold til denne kvinnen. Plottet er nok noe opptil flere kan kjenne seg igjen i, men i denne romanen blir «kjærlighetshistorien» en heller blass affære. Hovedpersone...

  Fra Eldhaugens podcaststudio. Har De noen gang lurt på hvordan det er å være en såkalt «flue på veggen» på Würmstuggus redaksjonsmøter? Undres De på hva slags replikker som faller i samtalene som der finner sted? Med mindre De befinder Dem i eller rundt redaksjonen, vil trolig den siste episoden av Eldhaugens podcast , være det nærmeste De kommer.  I denne episoden , som har fått tittelen «Würmstuggu Spesial», møter De redaktør Dalberg og redaksjonssekretær Myhre i samtale med Würmstuggus sporadiske bidragsyter Kay Olssen. Olssen er filmekspert og bestyrer av filmklubben Forstyrret Filmsalong , som holder hus på Cinemateket i Oslo. I samtalen er de innom Wam og Vennerøds eksentriske filmunivers, Karl Ove Knausgårds romanserie «Morgenstjernen» og Gene Wolfes romanserie «The Book of the New Sun».  Selv om episoden bare har vært tilgjengelig siden fredag, har den allerede blitt en snakkis i Würmcore-miljøet. Ja, vi kan nesten si at nettet koker. Vi anbefaler våre leser...

  Orfeudike Johann Grip Exiztens Forlag, 2025 I sin nye diktsamling Orfeudike tar Johann Grip utgangspunkt i myten om Orfevs og Evrydike og forsøker å sette ord på forhold knyttet til døden, adskillelse, erindring og kjærlighet. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Myten om Orfevs og Evrydike er et mye brukt motiv i litteraturen, og kanskje særlig i lyrikken. Vi har tidligere omtalt Oddbjørn Birkelands diktsamling Evrydike snur , og vi har anmeldt Rainer Maria Rilke-samlingen Jeg klinger ved timens berøring , som inneholder flere av Rilkes Orfevs-elegier. Av disse to står Orfeudike nærmest Birkelands bok. Men grip har skrevet en mer interessant og tematisk rikere bok. Grip holder seg strengt til konvensjonene vi forbinder med norsk samtidslyrikk. Han skriver korte tekster som til sammen utgjør en tematisk enhet. Bruken av skilletegn er minimal, og linjeskiftene er...

  Kyklopen Evripides Gjendiktet av Robert Emil Berge Gyldendal, 2025 Fra antikkens greske teater er Evripides’ drama Kyklopen det eneste bevarte satyrspillet. Derfor har denne genren havnet i skyggen av tragedien og komedien i alle fall for vårt moderne blikk. Men i den årlige Dionysia-festivalen i Athen var satyrspillet et like selvskrevet innslag som tragedier og komedier. Derfor er det litt av en begivenhet at Kyklopen endelig foreligger i norsk språkdrakt. Jeg har tidligere skrevet om Evripides’ tragedier Hekabe og Medeia , og i tillegg har jeg lest både Hippolytos og  Ifigenia i Aulis , så jeg vil si jeg er ganske kjent med Evripides som dramatiker. Men Kyklopen er noe ganske annet. Her får vi se Evripides’ vulgære side, for der tragediene kjennetegnes av alvor, patos og «verdig» tematikk, er Kyklopen løssluppent og obskønt. Selv om det inneholder grufulle scener, er de så outrerte at de vekker mer latter enn gru, i hvert fall for meg som leser dramaet over 24...

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Vårofferet   Lars Mytting Gyldendal, 2011 Før Lats Mytting fikk sitt definitive gjennombrudd med sakprosaboken Hel ved , hadde han allerede to romaner under beltet. Jeg har brukt de siste dagene på å lese den andre romanen hans, Vårofferet .  De som kjenner til Myttings forfatterskap fra Svøm med den som drukner og Hekne-trilogien vet at trevirke er noe som går igjen. Også denne gangen foregår mye av handlingen i en fiktiv gudbrandsdalsbygd, denne gangen Messingdalen, og malmfuru spiller en sentral rolle. Vi møter den ærgjerrige løytnant Axel Størmer som på grunn av en sprengningsulykke under en øvelse blir satt under etterforskning og må tilbringe de neste månedene i en grisgrendt militærleir i Messingdalen. Han blir kjent med tiåringen Joanna og etterhvert også hennes amfetaminavhengige far som er arvingen etter storgården i bygda. Størmer stepper inn som en slags reservepappa for den vanskjøttede jenta, og forsøker å få faren på ...

  I Nettavisen 9. februar skriver Jens Aldo Carrizo-Nilsen at arveprinsesse Ingrid Alexandra viser at vi trenger republikk. Det er denne stadig tilbakevendende omsorgen for de kongelige i «gullbur». Stakkars! De har jo ikke valgt det selv. Slipp dem fri, så kan vi ha valg av statsoverhode med jevne mellomrom isteden. Denne omsorgen virker litt påtatt. Vi kommer alle inn i livet med ulike fordeler og ulemper. De er ikke jevnt fordelt. De kongelige har dette bare på et annet nivå. Vi kan selvsagt begynne å mase om ulike privilegier og plikter, for eksempel om bondens eldste barn som føler presset med å videreføre familiegården. Privilegier og plikter kommer sammen i en pakke. Det gjelder for mange. For de kongelige er det mer fremtredende enn for de fleste, men prinsippet er det samme. Og så er det veldig beleilig at denne omsorgen for de kongelige skal ha som konklusjon at vi må endre statsformen, selvsagt helt i tråd med republikanernes endelige mål. Arv er et helt galt pr...