Würmstuggu

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n». Vi lever i ei krisetid. Tospannet Trump og Putin gjør alt de kan for å knuse Ukraina under fascismens hæl, britisk høyesterett har annullert transpersoners rettigheter, og norske medier er fulle av stoff som bryter ned samfunnsmoralen. Det er på tide med litt ramsalt mediekritikk igjen! Fredag hadde VG et stort oppslag om at Kristelig Folkeparti  vil forby Pride-flagget i norske skolegårder . Hadde redaksjonen gått noen runder med seg sjøl før de publiserte, ville de kanskje, men bare kanskje, innsett hvilken skade dette oppslaget kan medføre for den psykiske helsa til transpersoner, ikke-binære, panseksuelle og andre skeive. Men skal ikke pressa rapportere om politiske vedtak, spør du kanskje? Joda, men man må alltid gjøre et utvalg. KrF er et miniparti som bare fikk 3,8 % av stemmene ved forrige stortingsvalg. Sender VG reportere til landsmøtene til Alliansen, Norgesdemokraten...

  I påskeferien, under et opphold i København, kom jeg over to danske tegneseriealbum fra 1980-tallet av serieskapere jeg har skrevet om mange ganger de siste årene, men da bare i forbindelse med westerntegneseriene til det italienske forlaget Bonelli . Det første var Velkommen til Springville av italienerne Giancarlo Berardi og Ivo Milazzo , kjent for westernserien Ken Parker , og det andre C & K av spanjolen Alfonso Font , den beste av dagens Tex Willer -tegnere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. Jeg begynner med Velkommen til Springville. Dette albbumet inneholder fire korte westernfortellinger med handling fra en liten by i vesten som heter, ja nettopp, Springville. Det er ingen sentral hovedperson, men byens sheriff spiller en rolle i to av historiene. Alle historiene har en uhøytidelig tone, er smart skrevet og har en overraskende avslutning. Dette er ikke ...

  Vi har mottatt et tettskrevet postkort dra et kunnskapsrikt ektepar fra det blide Sørland. Vi publiserer det her i sin helhet. Kjære Würmstuggu Jeg er en ung sørlandskvinne som har tilbragt påsken sammen med min aldrende ektemann i vårt lune hjem. Vi har kost oss overmåtelig med årets påskenøtter. De har hatt varierende vanskelighetsgrad og en forbløffende tematisk bredde. Vi har ikke fått rotet oss til å sende inn svar på de to første rundene, men nå tenkte vi at det kunne være moro å prøve lykken, vi har nemlig ikke hatt en eneste feil på de to første rundene. Svarene våre på andre påskedags nøtter er følgende: Fem, 2) Frans, 3) I perioden 1902-1932, 4) Nigger, 5) Bergen. Vi krysser fingrene for at alt er korrekt og vi vinner premien. Vi har to spørsmål til redaksjonen: 1) Har dere tenkt å følge opp tradisjonen med påskenøtter påsken 2026 også? 2) Har dere vurdert å lage julenøtter også? På forhånd takk for svar. Julia og Bertram Hovsaker 4980 Gjerstad Vi begynner med spørsmåle...

  I Minerva 21. mars skriver Eystein Halle om støtten til fred. Han antyder at fredstilhengerne er tilhengere av Putin, og at det plutselig ble viktig med fred med Trumps initiativ. Nå har ønsket om fredsslutning vært der lenge før Trump ble valgt til president og senere innsatt. La oss først ta spørsmålet om hvorfor «fredsduene» aldri har forlangt at russiske styrker trekkes ut av Ukraina og dermed stanser krigen. Mulig det er litt for kategorisk at det aldri er skjedd. Man skal som kjent være forsiktig med å si aldri. Men ja, det er riktig at det ikke forekommer så ofte, og det henger kanskje, muligens sammen med at man ikke tar bryet med å fremme krav som er svært lite sannsynlig at vil bli oppfylt. Hovedpoenget med å fremme et slikt krav vil vel være å forhindre at retorikere som Eystein Halle skal komme med billige poenger. Hvis man ønsker fred, ligger dessverre løsningen i annet enn det svært usannsynlige at Russland betingelsesløst trekker seg tilbake. Men den høyst teoreti...

  I februar kom Dream Theater ut med sitt første album på 16 år med Mike Portnoy ved trommesettet. Portnoy forlot Dream Theater i 2010, men i 2023 ble han gjenforent med bandet han hadde vært med på å starte og i mange år høstet store triumfer med. Nå har altså han og bandet dokumentert hva de har drevet med det siste året i form av albumet Parasomnia . Sånn sett er dette et slags comebackalbum med alt hva det innebærer av forventninger fra bandets tilhengerskare. Innfrir de forventningene? Blir Portnoy en vitamininnsprøytning i bandet? Se, det skal jeg forsøke å avklare her. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Jeg må begynne med å informere om at dette er et slags konseptalbum bundet sammen både av gjentatte musikalske motiver og sangtekstene, som alle handler om ulike for søvnforstyrrelser, som søvnparalyse, søvngjengeri, nattskrekk osv. Albumet begynner med den ...

  Vi er kommet til årets siste påskenøtter. Her er svarene på gårsdagens oppgaver : 1) Julius Cæsar, 2) Saddam Hussein, 3) Jerusalem, 4) Romerike, 5) Krimialitet Gårdagens vinner ble Jill-Heidi Fritzl fra Alta. Hun kan vente seg en papaya i posten en av de nærmeste dagene. Nøtt 1: Armene har mange bruksfunksjoner som gjør det mulig å utføre en rekke oppgaver i dagliglivet personer uten armer kun med stor møye, om i det hele tatt, klarer. Særlig gjelder dette handlinger som krever finmotorikk. Da er ikke hendene til å komme utenom. Hvor mange fingre har mennesker normalt på hver hånd? Nøtt 2: Den katolske kirke har pr. idag ingen øverste leder, ettersom bispestolen i menigheten i Roma står tom. Akkurat nå er avisene fulle av spekulasjoner om hvem som kommer til å overta paveembedet, og trolig har dette spørsmålet blitt diskutert over mangt et middagsbord idag. Men inntil kardinalkollegiet klarer å enes om hvem som skal overta Peters stol, er det ingen som kan si med sikkerhet hvem...

  Aleksandr Ivanov, «Kristus viser seg Maria Magdalena etter oppstandelsen», 1835 Siden det er påske, finner vi det for godt å gjenoppta den sporadiske tradisjonen med en «påskespessial» i vår faste spalte om kunst. Den russiske maleren Aleksandr Ivanov (1806-1858) var i slutten av tjueåra da han malte dette påskemotivet - Jesus som viser seg for sin disippel Maria Magdalena etter å ha stått opp fra de døde. Legg merke til det milde blikket til Jesus og de oppspilte øya og den ydmyke posituren til Maria. Nei, dette hadde hun virkelig ikke venta seg! Mannen hun har sett død med sine egne øyne, lever igjen! Erre mulig! Maleriet blei til i Roma, byen Ivanov bodde i det meste av sitt voksne liv. 

  Er De klar for andre runde med påskenøtter fra Würmstuggus quizredaksjon? Finn frem din indre nøtteknekker og se om du klarer å svare på dagens oppgaver!  Her er svarene på gårsdagens påskenøtter : 1) Dagbladet, 2) Pupper, 3) Benjamin D’Israeli, 4) Fascist, 5) Guffen. Kate-Hilde Fredriksen  fra Jørpeland kan vente seg en trådsnelle i posten. Nøtt 1: I de første kristne århundrene var det ikke enighet blant de kristne menighetene for utregning av datoen for feiringen av Jesu oppstandelse. Ved det økumeniske kirkemøtet i Nikea i 325 ble det imidlertid fastslått at påsken skulle feires første søndag etter første fullmåne på eller etter vårjevndøgn. (Dette er ikke den kanoniske påskeformelen, men en forenklet parafrasering.) Dermed ble det en mer eller mindre felles dato for påske i hele kirken. Da den romersk-katolske kirke gikk over til den gregorianske kalenderen på 1500-tallet, oppstod det imidlertid en diskrepans mellom vestkirkens og østkirkens tidspunkt for påskefei...

  Også i år byr Würmstuggu på påskenøtter som vi håper vil vekke konkurranselysten hos våre lesere. Hvorfor ikke utfordre en venn eller et familiemedlem og se hvem som får flest riktige svar? Hvis De vil ta steget enda lenger, kan De sende inn dagens svar på et postkort til Würmstuggu-redaksjonen og være med i trekningen av flotte premier, som formålstjenlige gjenstander og tropisk frukt. Men det er ikke lov å bruke internett for å finne svaret. Adressen finner De i telefonkatalogen. De korrekte svarene samt rundens vinner vil publiseres sammen med neste runde spørsmål. Gjør Dem klar for å knekke 2025s første runde med påskenøtter!  Nøtt 1: Vi skal frem til en publikasjon som kan leses både digitalt og i en daglig papirutgave. Publikasjonen har tidligere hatt et liberalt ståsted og var i mange år knyttet til partiet Venstre, men er idag mest kjent for klikkjournalistikk med kryptiske overskrifter og et sterkt fokus på kvinnelig nakenhet og seksualitet. Redaksjonen rapporterer...

  Tex Willer nr. 730 «Ranchen i Sierra» av Pasquale Ruji, Ernesto Farcia Seijas og Giovanni Freghieri Egmont, 2025 Tex Willer nr. 731 «En bitter smak av hevn» av Pasquale Ruju og Giovanni Freghieri Egmont, 2025 I denne teksten anmeldes ikke bare ett, men to nummer av Tex Willer . Ved en feil satte min lokale Tex-dealer nemlig ut både nr. 730 og 731 i bladhyllen samtidig forrige fredag, og freidig som jeg er lot jeg ikke muligheten til å kjøpe begge samtidig gå fra meg, (selv om det naturlig nok bød på enkelte vanskeligheter da heftene skulle scannes i kassa). Jeg kan dog forsikre om at ingen viktige elementer i det inntil videre utilgjengelige nr. 731 spoiles i denne teksten. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Som jeg skrev i min anmeldelse av Tex nr. 729, døde tegner Ernesto Garcia Seijas i 2023, og at dette sannsynligvis var hans siste Tex Willer-historie. Og sannelig ...

  En geopolitisk parodi med vodka og forråtnelse i hovedrollene Det hele startet som alle middelaldrende menns dypeste livskrisetanker: Transnistria . Navnet lød som en sovjetisk sykdom eller en avkrok i «The Witcher». Jeg sa høyt til ingen: «Vi drar dit.» Og det var ikke et spørsmål. 25. juni 2024 kom reisefølget sammen i Chisinau, hovedstaden i Moldova – en by som føles som om noen forsøkte å bygge Bucuresti med tremateriale og posttraumatiske minner. Her møtte jeg tre sjeler med hver sin bagasje, både fysisk og psykologisk: Dr. Ethan Wexler – en matematikkprofessor fra Stanford med hudfarge som vått bakepapir og en kroppsholdning som skrek «aldri vært i nærheten av naturlig sollys». Major Lucía Herrera – en guatemalansk etterretningsoffiser, nå pensjonert og formet som en pansret burger. Hun var høylytt, brutal og kledd i lær som knirket som en middelaldersk hengelås. Og sist, men umulig å overse: Margaret «Mags» Thistlewaite – en bleikfeit britisk dame fra ...

  Hver fugleart søger fortrinsvis en bestemt landskapstype. Denne kaldes dens biotop, hvilket simpelthen betyder levested, af særlig viktighed er ynglebiotopen, den landskabstybe, fuglen vil yngle i.  Med dette sitatet frå boka Jeg ser på fugle (Politikens Forlag 1966) opnar Hildegunn Dale diktsamlimga Huset jorda i vatn . Sitatet fungerer som eit slags tematisk program form boka, som inneheld 71 korte tekstar som krinsar rundt tema som heim, natur og og formering. Huset jorda i vatn er den åttande diktsamlinga til Hildegunn Dale, i alle fall om ein skal tru det som står under fotografiet av ei mørkhåra, lett smilande kvinne som kvilar hovudet sitt mot handa, på omslaget. Eg har eigentleg ingen grunn til å tvila på denne informasjonen (og når eg googlar namnet hennar, ser eg at det finst likskapar mellom forfattaren og lyriske subjektet i diktsamlinga, men dette lét eg som eg ikkje veit i fortsetjinga av denne teksten), så eg seier det ein gong til: «Huset jorda i vatn er den ...

  I kveldinga, før stjerneljoset treffer planeten, kviskrar vinden mjukt: «Gå heim», så stilt, «Gå heim», og når du svarar «Kor?» så fyllest lufta med ein velkjent eim som vekker minne om ei tid som brått vert levande som om ho var her no. Og «kor» vert «når», og «då» vert «no», og gløymsel vert viska ut. Kven står der? Er det ho ? Men augneblinken varar ikkje lenge. Det er’kje ho, ei framand kvinne berre. Og tida finn igjen sitt vante gjenge, og vinden tier still og byrjar snerre.  Eg hastar heim. Det var ein rask visitt. Ein kan’kje bli, men får ein liten titt. Illustrasjon: Félix Buhot