God og mindre god western fra støvellandet

Jeg har nå lest både Tex Willer nr. 683 og det fjerde nummeret av Ken Parker. Her kommer en meget kjapp omtale av disse utgivelsene.

Tex Willer nr. 683

«Krigermunken» av Antonio Zamberletti og Giuseppe Candita

Egmont, 2021

«Krigermunken» er andre og siste del av historien som begynte i Tex nr. 682. Jeg vil ikke si historien skuffet meg, for innledningen var ikke spesielt overbevisende, men dette er virkelig adskillige hakk under det vi vant med i denne serien, både når det gjelder manus og tegninger. Historien er både uengasjerende og uoriginal, og tegningene er preget av uoppfinnsomme og statiske billed- og sidekompososjoner, svake ansikter og stive figurer. Synd Zamberletti og Candita ikke klarte å få mer ut av et forsåvidt interessant premiss. Om ikke annet kunne de i det minste hatt med litt mer kung fu-action. Dette er dessverre den dårligste historien jeg har lest siden jeg begynte å skrive om Tex Willer. Heldigvis er Pasquale Ruju tilbake i neste nummer. Da blir det nok andre boller!

Ken Parker: Mord i Washington

av Giancarlo Berardi og Ivo Milazzo

Egmont, 2021

Ken Parker, derimot, var både spennende og godt fortalt. I «Mord i Washington» tilbringer Ken Parker det meste av historien i den amerikanske hovedstaden, der han blir kjent med den nyutnevnte indianerkomissær Ely Donehogawa (eller Ely Parker, som han er mer kjent som det virkelige liv). Irokeseren Donehogawa finner i vår helt en alliert i sitt arbeid for å stagge De forente staters krigføring mot Dakota-indianerne. Selv om historien tar utgangspunkt i virkelige historiske situasjoner, tar Berardi og Milazzo seg betydelige kontrafaktiske friheter i denne fortellingen, men det er jo ikke en dokumentarserie, så hva gjør vel det? Tegningene er som vanlig elegante, og Milazzo imponerer med noen storslåtte, men samtidig minimalistiske slagscener mot slutten av boken, som forøvrig ender med en skikkelig cliffhanger. Det skal bli spennende å se hva som skjer videre.

Som jeg skrev sist gang, er det ikke sikkert jeg kommer til å anmelde hvert nummer av Tex Willer fremover, men Ken Parker-serien er så interessant at jeg trolig vil fortsette å omtale den. Følg med på Würmstuggu! Vi går ikke lei av italienske westernserier med det første.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen