God og mindre god western fra støvellandet

Jeg har nå lest både Tex Willer nr. 683 og det fjerde nummeret av Ken Parker. Her kommer en meget kjapp omtale av disse utgivelsene.

Tex Willer nr. 683

«Krigermunken» av Antonio Zamberletti og Giuseppe Candita

Egmont, 2021

«Krigermunken» er andre og siste del av historien som begynte i Tex nr. 682. Jeg vil ikke si historien skuffet meg, for innledningen var ikke spesielt overbevisende, men dette er virkelig adskillige hakk under det vi vant med i denne serien, både når det gjelder manus og tegninger. Historien er både uengasjerende og uoriginal, og tegningene er preget av uoppfinnsomme og statiske billed- og sidekompososjoner, svake ansikter og stive figurer. Synd Zamberletti og Candita ikke klarte å få mer ut av et forsåvidt interessant premiss. Om ikke annet kunne de i det minste hatt med litt mer kung fu-action. Dette er dessverre den dårligste historien jeg har lest siden jeg begynte å skrive om Tex Willer. Heldigvis er Pasquale Ruju tilbake i neste nummer. Da blir det nok andre boller!

Ken Parker: Mord i Washington

av Giancarlo Berardi og Ivo Milazzo

Egmont, 2021

Ken Parker, derimot, var både spennende og godt fortalt. I «Mord i Washington» tilbringer Ken Parker det meste av historien i den amerikanske hovedstaden, der han blir kjent med den nyutnevnte indianerkomissær Ely Donehogawa (eller Ely Parker, som han er mer kjent som det virkelige liv). Irokeseren Donehogawa finner i vår helt en alliert i sitt arbeid for å stagge De forente staters krigføring mot Dakota-indianerne. Selv om historien tar utgangspunkt i virkelige historiske situasjoner, tar Berardi og Milazzo seg betydelige kontrafaktiske friheter i denne fortellingen, men det er jo ikke en dokumentarserie, så hva gjør vel det? Tegningene er som vanlig elegante, og Milazzo imponerer med noen storslåtte, men samtidig minimalistiske slagscener mot slutten av boken, som forøvrig ender med en skikkelig cliffhanger. Det skal bli spennende å se hva som skjer videre.

Som jeg skrev sist gang, er det ikke sikkert jeg kommer til å anmelde hvert nummer av Tex Willer fremover, men Ken Parker-serien er så interessant at jeg trolig vil fortsette å omtale den. Følg med på Würmstuggu! Vi går ikke lei av italienske westernserier med det første.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen