Gå til hovedinnhold

Ti år siden Gary Moores død

 


Idag er det faktisk ti år siden Würmstuggu-redaksjonens yndlingsgitarist døde. Gary Moore ble født i Belfast i 1952 og vokste opp i Ulsters hovedstad, før han i 1968 krysset grensen og flyttet til Dublin, der han traff Phil Lynott og ble medlem av bluesrock-bandet Skid Row. Slik startet hans internasjonale rockeliv som strakk seg over nesten fire tiår og  til slutt endte i den spanske byen Estepona 6. januar 2011. 


Moore opplevde mange triumfer i løpet av sin mangslungne karriere, og mange av hans soloalbum på 80- og 90-tallet ble storselgere. Mange kjenner ham derfor best som heavyrocker og bluesartist, men på 70-tallet syslet han også mye med jazzrock og fusion. Den som vil høre mer av denne siden ved Gary, bes lytte til hans to album med bandet Collosseum II. De inneholder mye fin musikk der vår mann får vist sine jazzskills. 


Den interesserte leser bes også sjekke ut albumet Grinding Stone fra 1973. Denne platen spilte 21 år gamle Gary inn etter at han sluttet i Skid Row og før hans første runde i Thin Lizzy. Musikalsk er albumet veldig variert. Her finner vi både bluesrock og mer fusion/progorienterte saker. Alt sammen er selvfølgelig prikkfritt øutført. Etter denne platen skulle det ta fem år før Gary ga ut plate under eget navn igjen. 


Back On the Streets (1978) finner vi fortsatt prog/fusionpregede spor, men samtidig rocker han også en god del hardere enn på Grinding Stone, noe han formidentlig tok med seg fra tiden i Thin Lizzy. Og det var jo som kjent hardrocken som gjorde ham til gitarhelt for heavy metal-fans over hele verden på 1980-tallet. Og da Gary la hardrocken på hylla og tok på seg blueshatten i 1990, var det på en måte tilbake til starten, tilbake til selveste Grinding Stone. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av