Idag er det faktisk ti år siden Würmstuggu-redaksjonens yndlingsgitarist døde. Gary Moore ble født i Belfast i 1952 og vokste opp i Ulsters hovedstad, før han i 1968 krysset grensen og flyttet til Dublin, der han traff Phil Lynott og ble medlem av bluesrock-bandet Skid Row. Slik startet hans internasjonale rockeliv, som strakk seg over nesten fire tiår og til slutt endte i den spanske byen Estepona 6. januar 2011.
Moore opplevde adskillige triumfer i løpet av sin mangslungne karriere, og flere av hans soloalbum fra 80- og 90-tallet ble storselgere. Mange kjenner ham derfor best som heavyrocker og bluesartist, men på 70-tallet syslet han også mye med jazzrock og fusion. Den som vil høre mer av denne siden ved Gary, bes lytte til hans to album med bandet Collosseum II. De inneholder mye fin musikk der vår mann får vist sine jazzskills.
Den interesserte leser bes også sjekke ut albumet Grinding Stone fra 1973. Denne platen spilte 21 år gamle Gary inn etter at han sluttet i Skid Row og før hans første runde i Thin Lizzy. Musikalsk er albumet veldig variert. Her finner vi både bluesrock og mer fusion/progorienterte saker. Alt sammen er selvfølgelig prikkfritt utført. Etter denne platen skulle det ta fem år før Gary ga ut plate under eget navn igjen.
På Back On the Streets (1978) finner vi fortsatt prog/fusionpregede spor, men samtidig rocker han også en god del hardere enn på Grinding Stone, noe han formodentlig tok med seg fra tiden i Thin Lizzy. Og det var jo som kjent hardrocken som gjorde ham til gitarhelt for heavy metal-fans over hele verden på 1980-tallet. Og da Gary la hardrocken på hylla og tok på seg blueshatten i 1990, var det på en måte tilbake til starten, tilbake til selveste Grinding Stone.
Kommentarer
Legg inn en kommentar