Gå til hovedinnhold

Ti år siden Gary Moores død

 


Idag er det faktisk ti år siden Würmstuggu-redaksjonens yndlingsgitarist døde. Gary Moore ble født i Belfast i 1952 og vokste opp i Ulsters hovedstad, før han i 1968 krysset grensen og flyttet til Dublin, der han traff Phil Lynott og ble medlem av bluesrock-bandet Skid Row. Slik startet hans internasjonale rockeliv, som strakk seg over nesten fire tiår og til slutt endte i den spanske byen Estepona 6. januar 2011. 


Moore opplevde adskillige triumfer i løpet av sin mangslungne karriere, og flere av hans soloalbum fra 80- og 90-tallet ble storselgere. Mange kjenner ham derfor best som heavyrocker og bluesartist, men på 70-tallet syslet han også mye med jazzrock og fusion. Den som vil høre mer av denne siden ved Gary, bes lytte til hans to album med bandet Collosseum II. De inneholder mye fin musikk der vår mann får vist sine jazzskills. 


Den interesserte leser bes også sjekke ut albumet Grinding Stone fra 1973. Denne platen spilte 21 år gamle Gary inn etter at han sluttet i Skid Row og før hans første runde i Thin Lizzy. Musikalsk er albumet veldig variert. Her finner vi både bluesrock og mer fusion/progorienterte saker. Alt sammen er selvfølgelig prikkfritt utført. Etter denne platen skulle det ta fem år før Gary ga ut plate under eget navn igjen. 


Back On the Streets (1978) finner vi fortsatt prog/fusionpregede spor, men samtidig rocker han også en god del hardere enn på Grinding Stone, noe han formodentlig tok med seg fra tiden i Thin Lizzy. Og det var jo som kjent hardrocken som gjorde ham til gitarhelt for heavy metal-fans over hele verden på 1980-tallet. Og da Gary la hardrocken på hylla og tok på seg blueshatten i 1990, var det på en måte tilbake til starten, tilbake til selveste Grinding Stone. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...