(Med tordenklingens søte melodier
besverger jeg ditt ubesvarte ord.
Fra morgengry til solnedgang går stier
mot undergangen. Der hvor nøden gror
som vekster under tropehavets bølger
forsvinner det som vedblir å forvitre.
En etterklang av tonene som følger
de første anslag av metallets bitre,
bestemte støt mot kjøttet, gjennomtrenger
tilværelsen og fyller alle hull
i tidens fremdrift. Her er ingen lenger
uskyldige. En natt så sort som kull
omhyller oss som kokende bassenger
av tjære i en ramme smidd av gull.)
Kommentarer
Legg inn en kommentar