Würmstuggu

Tida opnar seg i meg, fyller meg med rørsle og retning. Legg seg som eit reip rundt halsen  og dreg meg gjennom livet.

Av Håkon Daniel Myhre Jeg har lest ganske mye siden jeg sist skrev her, så her kommer en dobbel (eller egentlig kvadrupel) anmeldelse. Først har jeg lest Lurt av læreboken? av Bjørn Are Davidsen (sammen med Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro ), en frekk liten bok om alt som er galt med det norske lærebøker om kristendomshistorie. Han dokumenterer godt en konsekvent skjevhet i hvordan man forholder seg til kristendom, der det både ved utelatelser, begrepsbruk og, i noen tilfeller, feilinformasjon, portretterer kristendommens komme og virke som uviktig eller negativt for Norge, og ikke som en del av vår kulturelle arv. Davidsen og kollegaene viser overbevisende til representative eksempler på lærebøker som omhandler Norges kristne historie, samt viser seg klart oppdatert på hvordan mye av den aktuelle forskningen nå oppfatter middelalderen og den historiske kirken. Han viser også hvordan det delvis kristenfiendtlige tankegodset kom inn i skolen gjennom skikkelser som marxisten Edvar...

Idag, 15. september 2020, fyller faktisk Würmstuggu hele ni år. Mye har skjedd i løpet av disse årene. Redaksjonen har fordoblet seg, vi har fått nye redaksjonslokaler, og vi har utvidet virksomheten og bredden i stoffet vi publiserer. Dessuten har kvaliteten på stoffet blitt stadig bedre.  De siste månedene har vi lagt særlig vekt på moralsk oppseding av leserne. Vi har advart mot farlige tendenser i tiden (også i oss selv) og gjort rede for hva slags ord, tanker og meninger som er usømmelige og derfor bør unngås i det multikulturelle samfunnet vi tross alt har i år 2020. Vi har også jevnt og trutt opplyst om kvaliteten på de norske Tex Willer-utgivelsene, og vi har liveblogget fra bøker innen ulike genrer. Vi har publisert ny norsk dramatikk og lyrikk samt mengder med det stoffet de fleste forbinder med Würmstuggu - omtaler av kulturprodukter fra Europa og Amerika. I det dette skrives feirer 80 % av redaksjonen jubileet med en kopp kaffe (Ja, det er sent, men YOLO!) og en fra...

  Kim Il-sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975 Det er på tide med mer visdom fra Kim Il-Sung . Her er femte runde! Vi skriver fremdeles 1965, og Kim har mottatt spørsmål fra Gabriel Molina fra avisen Hoy (som senere samme år skulle slås sammen med avisen Revolución til Granma , som fremdeles er Det kubanske kommunistpartiets offisielle organ) samt andre kubanske journalister. Dette er et inholdsrikt «intervju» der Kim tar opp mange av tidens brennende temaer: USA-imperialistenes sabotering av koreansk gjenforening, vennskapet mellom Koreas arbeiderpartis sentralkomité, Den demokratiske folkerepublikken Koreas regjering og hele det koreanske folk, og Cubas revolusjonære regjering under ledelse av Fidel Castro og det heltemodige kubanske folk, USA-imperialistenes aggresjonskrig i Vietnam, den amerikanske intervensjonen i den dominikanske borgerkrigen og, til slutt, gjennomføringen av den pågående syvårsplanen. Kim benytte...

September er her, og den gradvise nedkjølingsperioden vi kaller høst har etterhvert begynt å sette sitt preg på naturen. Det betyr at det er på tide med en ny spørsmålsrunde. Denne gangen er det redaktør Dalberg som besvarer spørsmålene leserne har sendt inn. Takk til innsendte spørsmål fra Ylva903, BoEDa, FritjofSchpaa, Torill_sexy, M_Abdi, KonradM, ølogdamer82, Hakon-M, LTorrdal Hvem anser De som «bloggens» målgruppe? Primært voksne, norskkyndige mennesker. Benytter De Dem noensinne av virkemiddelet ironi i Deres tekster? Aldri. Foretrekker De pizza eller taco? Kommer an på. Trener De? Ja, jeg benytter meg av treningsformen «jogging». Dessuten trener jeg ulike muskelgrupper i kroppens øvre del. Er De yrkesaktiv? Ja. Hva er den siste spillefilmen De så? «Kickboxer» Tror de Lukasjenkos dager er talte? Ja. Tror De Arbeiderpartiet vil reise seg igjen? Neppe.  Tror De det finnes noe ondt i alle mennesker? Definitivt. De har skrevet en del dikt. H...

  Kim Il-sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister Vennskapsforeningen Norge -Korea, 1975 Würmstuggus gjennomlesning av Kim Il-sung s «Svar på spørsmål fra utenlandske journalister ruller videre. Her er fjerde runde:  Det er fortsatt 1965, eller 52 hvis vi skal følge Juche-kalenderen (men det bør vi nok vøre forsiktig med, for den var ikke begynte man ikke å bruke før flerfoldige år senere). Denne gangen er det journalistene Skai Tatsuo og Fuse Michio fra den japanske avisen Nihin Keizai Shimbun , nå kjent som Nikkei , som innhenter visdom fra Den store leder. Det handler om muligheten for gjenforening av Korea i lys av se pågående forhandlingene mellom «marionettregimet» i Sør-Korea og Japan. Kim Il-sung er skeptisk, og roser det kommunistiske og det sosialistiske partiet i Japan for deres motstand mot forhandlingene, for de «tar sikte på å intensivere koloniherredømmet over Sør-Korea og underlegge det både den amerikanske og den japanske imperialismen». Kim gj...

Av Håkon D. Myhre I det Herrens år 2013 opprettet en venn av meg et Facebook-forum, kalt Ekvalisme . Jeg har vært medlem siden starten. Jeg tror kanskje vår grunnlegger, Tarjei Funderud , hadde ambisjoner om å skape en ny bevegelse, en likestillingsgruppe som ikke var affiliert med feminismen, men som heller ikke var konservativ. Dette var nok for ambisiøst i utgangspunktet, men det oppstod et forum som var ganske unikt i norsk Facebook-offentlighet. Takket være forholdsvis streng, men rettferdig og nøytral moderering ble dette et samlingspunkt der kjønn og kjønnspolitikk kunne diskuteres i en mer åpen kontekst enn andre steder. Dette forumet har vokst, i de syv årene som er gått, til omtrent 1700 medlemmer. Dette forumet har vært et nødvendig fristed for mennesker hvis holdninger blir blokkert ut av veldig mange andre fora. Vi har hatt stor takhøyde, og mye forskjellige meninger. Vi har nok ikke vært et klart sentrum, men det har jevnt over vært vanskelig å få mange feminister i t...

  Kim Il-sung:  Svar på spørsmål fra utenlandske journalister  Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975 De siste dagene har vi mottatt flere henvendelser fra leserne vedrørende tittelen på boken vi for tiden skriver om. Kan man virkelig omtale journalister som «utenlandske»? Er ikke dette fordomsfullt eller endog rasistisk? Vi må si oss enig. Det er uheldig å omtale mennesker som utenlandske. Boken burde heller hett «Svar på spørsmål fra internasjonale journalister. Nuvel. Vi har lest videre. Først ut er et intervju med en ikke navngitt finsk korrespondent fra en uspesifisert finsk avis, datert 28. november 1958. Korrespondenten stiller spørsmål om våpenhvileavtalen og muligheten for gjenforening mellom Nord- og Sør-Korea. Hovedproblemet er ifølge Kim USAs tilstedeværelse i sør.  Den finske journalisten stiller også et spørsmål om Nord-Koreas diplomatiske forbindelser og får som svar at folkerepublikken har diplomatiske forbindelser med elleve sosialistiske land....

  Kim Il Sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister Vennskapsforeningen Norge- Korea, 1975 Kjære lesere, vi er nå kommet til andre del av vår gjennomlesning av Kim Il-sung s svar på spørsmål fra utenlandske journalister. Først ut er en tale til en tsjekkoslovakisk delegasjon ledet av førstesekretær Gustav Husak holdt i Pyongyang i 1973.  Husak hadde på dette tidspunktet vært Tsjekkoslovakias leder i litt over fire år. Han hadde vært en lydig vasall under sine russiske herrer og reversert de liberale reformene Alexander Dubcek hadde innført under «Praha-våren».  Tittelen på denne talen er «La oss forhindre en nasjonal splittelse og gjenforene landet» . Etter forsikringer om vennskap mellom det koreanske og det tsjekkoslovakiske folk kommer Kim inn på forholdet mellom Nord- og Sør-Korea.  Mesteparten av talen er en redegjørelse for hvordan Den demokratiske fokkerepiblikken ser for seg hvordan en gjenforening av landet kan finne sted. Den innebærer blant annet...

  Kim Il Sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister Vennskapsforeningen Norge- Korea, 1975 For et par år siden lånte en av mine kolleger meg et eksemplar av en samling taler og tekster av Kim Il-Sung (eller i det minste tilskrevet ham) utgitt Vennskapsforbundet Norge - Korea i 1975. Jeg har ikke begynt å lese boken før nå, og i det jeg begynte å lese, slo det meg at dette er en bok som egner seg for liveblogging, slik jeg tidligere har gjort med Is-slottet og Rio Grande . Derfor, kjære leser, har jeg bestemt meg for å skrive litt etterhvert som lesningen skrider frem. I og med at dette er tradisjonell, tungrodd marxist-leninistisk prosa, vil det nok ta en stund før jeg kommer gjennom boken, om jeg da overhodet klarer å lese den ferdig. Slik litteratur blir jo ikke skrevet for å kommunisere ideer, men for å overbevise publikum om at siden tekstene eksisterer materielt i vår verden, må også idéene ha noe med den virkelige verden å gjøre (noe de altså ikke har). Men jeg gjø...

  Denne gangen har «bloggeren» satt seg fore å gi sin vurdering av tre ulike tegneserier fra tre ulike språkområder og tre ulike tiår. En fra det engelsktalende Nord-Amerika, en fra Italia og en fra det fransktalende Europa, alt sammen utgitt innenfor de siste 30 år. Jeg beklager på forhånd om noen skulle føle seg støtt over følgende tekst. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter:  Why I Hate Saturn er en tegneserieroman av Kyle Baker fra 1990. Dette er det første større prosjektet Baker gjorde på egen hånd, og serien viser en ung serieskaper som er ute etter å gå sine egne veier, både med hensyn til form og tematikk, og serien har etterhvert fått status som en slags klassiker. Dette er en vittig fortelling om den unge newyorkeren Anne, som jobber som spaltist for et umåtelig hipt blad for unge, urbane amerikanere. Hun har suksess som skribent, men er uambisiøs, alkoh...