Würmstuggu er for ytringsfrihet. Det skal ingen betvile. Men vi mener at den bør brukes med forsiktighet. Ytringsfrihetsfundamentalisme er et økende problem i vårt samfunn, særlig blant de som tilhører den ytterliggående høyresiden, og deres lydige lakeier, liberalistene. Særlig sistnevnte bør ikke glemme at ytringsfriheten er et resultat av opplysningstenkernes kamp for et mer rettferdig, likestilt og progressivt samfunn, og skal man påberope seg ytringsfrihet, bør det være på vegne av disse verdiene, og ikke verdier en selv finner det for godt å forsvare. Da snakker vi om noe som ligger farlig nært misbruk av ytringsfriheten.
Det finnes mange ytringer som ikke i seg selv er ulovlige, men som er så problematiske at man bør avstå fra å fremsette dem hvis de kan oppleves som krenkende, støtende eller umoralske. Og det kan de fleste ytringer. Man må ikke glemme at meningsinnholdet i en ytring ikke nødvendigvis er identisk med det avsenderen legger i den. I den kommunikative prosessen er også mottageren en aktiv skaper av mening, og hen fortolker budskapet ut fra sin egen kontekst, som igjen kan brytes ned i kategorier som språklig kompetanse, klassebakgrunn, seksuell orientering, kognitiv modenhet, etnisitet, religiøs bakgrunn osv.
Kort sagt kan man ikke vite hvilket budskap man har fremsatt før det har gått gjennom mottagerens fortolkningsfilter, og hvis mottagerne er mange, vil et utsagns meningsinnhold nødvendigvis være legio. Å fastholde at det er den intenderte meningen som veier tyngst i møte med en aparte fortolkningsnøkkel eller et uventet fortolkningsmangfold, er uklokt og fordomsfullt og vitner om manglende forståelse av kommunikasjonsteori.
Som regel er det lureste å holde kjeft.
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Kommentarer
Legg inn en kommentar