Gå til hovedinnhold

Regnet i Afrika


Würmstuggu-redaksjonen har mottatt et hyggelig brev fra det blide Sørland.


Kjære Würmstuggu


Vi er en amcar-club fra Sørlandet som leser denne «bloggen» med stor glede. Her finner vi mye interessant stoff om ting vi er opptatt av. Av og til tar vi til og med utskrift av tekstene og henger de opp på veggen i klubbhuset våres. 


Men det er en ting mi har lagt merke til. Dere har av og til musikkstoff, men det er nesten bare europeisk musikk. Hvorfor det? Mi her i amcar-cluben er glade i amerikansk musikk, både rock og country. Kan dere ikke skrive litt mer om amerikansk musikk? Eller har dere kanskje noe imod musikk fra «over there»?


Hilsen

Søgne Amcar Club


Redaktøren svarer:


Takk for brev!

Vi skal ikke benekte at det har vært et visst europeisk fokus på musikkstoffet her på Würmstuggu, en vi har ingenting imot amerikansk musikk, og vi har da vitterlig omtalt flere amerikanske musikkalbum det siste året, både gamle og nye. Men jeg har faktisk hørt mye på det amerikanske rockebandet Toto i det siste. Dette er et band som ikke bare består av uhyre kompetente musikere, men som også er svært allsidige genremessig, med innslag av pop, tungrock, jazz og prog. Toto spiller like gjerne raske rockere med «trøkk» og kompliserte gitarsoli, som søtladne ballader for det mer erotisk orienterte publikum. Det faktum at de vanligvis opererer med tre leadvokalister bidrar også til å gjøre platene deres enda mer varierte. 


Det er særlig fire album jeg har hørt mye på i det siste. Her vil jeg gjøre et forsøk på å rangere dem slik jeg finner det for godt i begynnelsen av juli 2020:


På første plass kommer
The Seventh One (1988). Dette er en mektig plate med stor bredde og adskillige hits. Her finner vi raffinerte rockere, schmaltz, og sofistikert poprock i god blanding. På dette albumet finnes det ingen svake komposisjoner.


På andre plass kommer Fahrenheit (1986). Denne har mye av den samme miksen som ovennevnte plate, men kanskje en smule mindre virkelig top notch låtmateriale. Også er den en ren jazzkomposisjon som avslutter kalaset. Og det er jo kult. Begge disse platene har Joseph Williams som hovedvokalist.


Den platen jeg har plassert på tredje plass vil kanskje overraske enkelte. Isolation (1984) er den eneste platen med den sublime Fergie Fredriksen på vokal. Albumet mangler mye av den variasjonen som preger Totos diskografi, for dette er en ren rockeplate, med bare en Lukather-ballade som unntak. Men komposisjonene er utmerkede, alle sammen (med unntak av «Holyanna»).


På fjerde plass kommer selvfølgelig Toto IV. Det er jo her vi finner «Africa» og «Rosanna», kanskje to av 80-tallets aller beste pophits. Dette er en flott plate med mange gode låter,  men kanskje litt mindre rockepreg enn de ovennevnte platene.


Redaktøren


Illustrasjon: Ivan Sjisjkin, 1887


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et