Disclaimer: Würmstuggu-redaksjonen tar på det sterkeste avstand fra bruken av det dypt rasistiske ordet «indianer» i den følgende anmeldelsen. Vi tar også avstand fra de homofobiske, transfobiske og rasistiske holdningene de omtalte fiktive personene kunne tenkes å ha.
Tex Willer nr. 667 «Beleiringen av Mezcalo»
Tex Willer nr. 668 «Helter og skurker»
av Claudio Nizzi (manus) og Lucio Filippucci (tegninger)
Egmont, 2020
OK, det er tid for Tex igjen, og denne gangen har jeg, etter forslag fra Facebooks eminente Tex Willer-forum, bestemt meg for å vente med anmeldelsen til hele historien var i boks. Det gir jo mening, ikke sant? For hvor ofte ser du egentlig anmeldelser av den første halvparten av en roman? Det betyr imidlertid ikke at dette blir den faste måten å gjøre det på fremover. Denne fortellingen av Claudio Nizzi og Lucio Filippucci foregår hovedsakelig på en poststasjon, der Tex, Kit og en drapsmann de har fanget, må dele rom med en broket forsamling fra ymse samfunnslag, blant annet en omreisende teatertrupp, en profesjonell hasardspiller, en kavaleritropp og en gammel gullgraver.
Dette er under indianerkrigene, og den ytre trusselen her er yaqui-indianere som halvveis ut i første episode beleirer poststasjonen etter å ha forfulgt kavaleristene. Og hva skjer når man samler mange ulike personligheter på et lite område det ikke går an å komme ut av? Jo, det blir ofte en en god historie, i hvert fall hvis man klarer å skape en god dynamikk mellom figurene. Og blir dette en god historie? Både ja og nei.
Men la meg først si noen ord om Filippuccis tegninger. Tegningene, eller i hvert fall tusjingen, minner litt om Gil Kane, men de mangler Kanes eleganse og dynamikk. Jeg synes også noen av ansiktene er litt svake. Det er kanskje den monotone tusjstreken som gir det litt dølle inntrykket. Men han forteller godt (og mye av fortellingen er rent visuell. Nizzi sløser ikke med ordene.), og som med de fleste andre i Tex-stallen, er det et rimelig høyt nivå på tegningene. Og actionsekvensene er velkoreograferte og flotte å se på.
Så var det historien igjen. I denne historien er det indianerne som representerer mørket der ute. De er ute etter å ta ensemblet i poststasjonen, men de forblir navnløse, ansiktsløse villmenn uten noen klar motivasjon. Dette er noe jeg også kritiserte den forrige historien (665-666) for. Men da hadde i hvert fall noen av indianerne individuelle karaktertrekk. Her er yaquiene bare blodtørstige barbarer som villig går i døden for å drepe så mange hvite som mulig. Dette er for svakt. OK, Tex Willer-serien baserer seg på bruk av standard western-troper, og blodtørstige indianere er helt klart et genretrekk med tradisjoner i denne genren, men det virker litt anakronistisk å fremstille indianerne på denne måten på denne siden av 1950-tallet. Det hadde ikke krevet mange ord å nyansere den moralsk ambivalente rollen den amerikanske hæren spilte i denne perioden av USAs historie.
Og historien er ultravoldelig så det holder. Mange menn dør i denne fortellingen, men dødsøyeblikkene skildres snarere med en diskret «zip» og en strek som representerer prosjektilets vei mot de vitale organer, enn med blod og hjernemasse i fri flyt. Jeg vet sannelig ikke hva jeg foretrekker.
Den erfarne leser vet at Tex og Kit ikke har mye dybde som karakterer. Det er nemlig bifigurene som er de virkelige hovedpersonene. Og det persongalleriet vi presenteres for på poststasjonen, er både variert og interessant. Hadde historien vært én episode lengre, kunne serieskaperne sikkert fått enda mer ut av samspillet mellom karekterene enn det vi får her.
Men selv om det er mange problematiske sider ved denne historien, innhenter den seg på slutten. En overraskende avslutning der en av figurene viser en ny, men likevel logisk konsistent side ved seg, bringer til ende en fortelling som til tross for klare svakheter gir leseren en følelse av ikke å ha kastet bort tiden. Ja, kjære leser, «Helter og skurker» høres kanskje ut som en teit tittel, men når du har lest ferdig historien, skjønner du at den ikke er så dum.
Omslagsillustrasjoner: Claudio Villa
Kommentarer
Legg inn en kommentar