Gå til hovedinnhold

Things fall apart; the centre cannot hold

Mye tyder på at den vestlige sivilisasjon er i en permanent nedgangstid. Det fragmenterte, kompetitive og opplyste Europa har i århundrer servert verden åndelig, kulturell og materiell næring, i tillegg til å ha dominert den militært og økonomisk på godt og vondt. Nå er vårt kontinent i en posisjon preget av demografisk tilbakegang, økonomisk relativ stillstand og en økende grad av åndelig tomhet. Mye tyder på at mikrobølgeovnen og tungrocken representerer Vestens historiske teknologiske og kulturelle høydepunkt, og at årene siden 70-tallet har vært de første forsiktige skrittene mot undergangen. Fremtiden ser dyster ut, men fortvil ikke. Romerriket raknet ikke på en dag, og veien fra den første hasjsigaretten til heroinoverdosen er lang. Som Margaret Thatcher sa: "there is no such thing as society. There are individual men and women." Hvis vi lukker øynene for makroperspektivet, har individene som utgjør Vestens dekadente masser, fortsatt mange år med slit i sitt ansikts sved og konspikuøst konsum foran seg.

Hva gjør så Würm når han ikke har noe bedre å foreta seg enn å surfe rundt på internettet? Den observante leser vil ane at undertegnede har en sterk interesse for politisk ekstremisme. Som politisk maktfaktor hadde ekstremismen sin storhetstid i årene mellom den russiske revolusjon og annen verdenskrigs slutt. Den lever imidlertid videre på venstresidens og høyresidens lunatic fringe. De mest iøynefallende eksemplene på sistnevnte finner vi i de kristensionistiske og "Israel-vennlige" miljøene. Den ekstremistiske tulleavisen Norge IDAG redigeres av Norges dummeste avisredaktør Finn Jarle Sæle. Hans lederartikler er alltid morsom lektyre. Her finner vi jevnlig rasistiske utfall mot arabere og refs av den antisemittiske norske offentligheten, dominert som den er av de kulturmarxistiske eliter. Sæle er også skeptisk til Barack Obamas sosialistiske regjering og mener at miljøvern er ukristelig og at Israel-støtte (eller rettere sagt støtte til den israelske høyresiden) er en kristenplikt. En annen side som støtter Israel på et langt på vei rasistisk grunnlag, er hjemmesiden til Conrad Myrlands pro-sionistiske organisasjon med det noget paradoksale navnet Med Israel for fred. MIFFs engasjement for Israel ligner AKP (m-l)s oppslutning om Folkerepublikken Kina og Demokratisk Kampuchea på 1970-tallet og NKPs støtte til det stalinistiske Sovjetunionen, og Myrland virker ikke mindre moralsk og intellektuelt blind enn de norske "vitenskapelige sosialister " når han forsvarer den sionistiske røverstaten. Apropos AKP (m-l): på ytterste venstrefløy eksisterer den fortsatt stalinistiske utbrytergruppen Tjen Folket på nett, til tross for sine pengeproblemer. De har ikke verdens mest aktive hjemmeside, men det gjengis hver dag et inspirerende sitat av marxistiske massemordere som Mao og Lenin. I artiklene som dukker opp på siden er folkemordbenektelse og forsvar for politisk vold et gjennomgående tema.

Würmstuggu har tidligere omtalt den eminente podcasten Comic Books Are Burning In Hell, på factualopinion.com og vi anbefaler den gjerne igjen. En annen tegneseriepodcast det er vel verdt å få med seg er Wait What?, der kritikerne Jeff Lester og Graeme McMillen fra savagecritic.com tar for seg stort og smått av det som foregår innen amerikanske tegneserier på en intelligent, kritisk og underholdende måte. Diversions of the groovy kind er en blogg som tar for seg amerikanske comics fra 1970-tallet, eller "the Groovy Age" som mannen bak kaller det. Her kan du lese en mengde scannede tegneserier fra perioden, nesten som en gratis retroversjon av Comixology. Her må det nevnes at 70-årene var en god tid for amerikanske mainstreamserier med en overraskende stor genremessig variasjon og ofte høyt nivå på manus og tegninger. En lignende side er Nasjonalbibliotekets Bokhylla. Her finnes et utall scannede bøker som kan avnytes helt gratis på skjerm. Perfekt for iPad.

Amerikansk Politikk er et nettsted som drives av en gruppe unge USA-kjennere. Her finnes nyheter og annet interessant stoff om amerikansk politikk, både på føderalt og delstatsnivå. USA-nestor Svein Melby bidrar også med interessante analyser. Det er etter hvert kommet en del gode sider som omhandler sosialismens fyrtårn Nord-Korea. New Focus International drives av avhoppere fra Den demokratiske folkerepublikken og har mye stoff som vitner om intim kjennskap til de nordkoreanske myndighetenes tenkemåte. Det Seoul-baserte Daily NK er en god og hyppig sitert nyhetskilde med et stort nettverk av korrespondenter. Mye interessant nyhets- og analysestoff om det kommunistiske nekrokratiet finnes også i det Washington-baserte NK News. Korea har skjenket verden taekwondo, en noe pysete kampsport der utøverne bruker hjelm og beskyttelsesutstyr for å unngå skader. Virkelige menn foretrekker selvsagt den mer brutale kampsporten Wrestling. Norges Wrestlingforbund gjør en beundringsverdig innsats for å bringe profesjonell wrestling, en av USAs mest interessante atletisk-kulturelle eksportartikler, ut til et norsk publikum. De ukentlige web-tv-sendingene Tid for deng gjør det mulig å følge dette voldelige, akrobatiske og pasjonerte sirkuset på ditt foretrukne informasjonsteknologiske underholdningsapparat. Brutalt, men samtidig vakkert. A terrible beauty is born.

Så husk, neste gang du skjelver ved tanken på hva vi har i vente, vi arvinger av Aten, Jerusalem og Aachen, når solen går ned over Vesten og undergangen nærmer seg: Det er fortsatt mye å fylle sin fritid med så lenge en har internettforbindelse.

     And what rough beast, its hour come round at last,
     Slouches towards Bethlehem to be born?
                                                                          W. B. Yeats




Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib