Ingen GuLAG-dag

I en kronikk i Dagladet idag foreslår Bernt Hagtvet at UNESCO innfører en egen GuLAG-dag til minne om stalinismens ofre, etter mønster av minnedagen for nazistenes jødeutryddelser 27. januar. Ideen er god, for selv om de begge var massemordere av kosmiske dimensjoner, hadde Josef Stalin langt mer blod på sine hender enn Hitler, i hvert fall hvis vi ser bort fra rene krigshandlinger. Og skal en først ta et virkelig oppgjør med Stalins forbrytelser mot menneskeheten, er det naturlig å ta med de forbrytelser som ble begått av hans ideologiske frender, som Mao Zedong, Kim Il-sung og Pol Pot. Ingen av det 20. århundrets politiske bevegelser har tatt livet av så mange mennesker som kommunismen. Derfor ville det være mer naturlig å sette av en uke for å minnes ofrene for det marxist-leninistiske blodstenkte vanviddet, gjerne med Hagtvets foreslåtte dato, 5. mars, Stalins dødsdag, som startdato.

Men en slik minnedag for kommunismens ofre vil det selvfølgelig ikke bli noe av. Ikke så lenge flere av UNESCOs medlemsstater faktisk deler ideologi med Stalin og ser på hans ugjerninger som ikke bare historisk nødvendige, men også ønskverdige skritt mot en bedre fremtid. Det er ukontroversielt å ta avstand fra nazismen (og fascismen); disse ideologiene kom fort i diskreditt med Aksemaktenes nederlag i annen verdenskrig, og idag er nasjonalsosialismen kun et ideologisk spøkelse, eller skal man si en utdrevet demon, som lever et liv som skrekkeksempel i den politiske teorien. Ingen vil åpent forsvare eller bortforklare Det tredje rikes handlinger om man ønsker nærere kontakt med verdenssamfunnet enn via ildtang. Noe ganske annet er det med den marxist-leninistiske sosialismen, som fortsatt er en levende politisk kraft og en kilde til makt for eliten i verdens mest folkerike land.

Til slutt et par lesetips for dem som ønsker en mer komparativ forståelse av kommunismen og nasjonalsosialismen som ideologier og politiske bevegelser. Robert Gelately: Lenin, Stalin and Hitler (2008) og Richard Overy: The Dictators (2005). Gode bøker, begge to, men førstnevnte må nok sies å være den beste.