Det bør stå klart for ethvert oppegående menneske at kunnskap må vike for antagelser i den kommende tid dersom føleriets endelige seier over rasjonaliteten fullbyrdes. Det hersker en folkelig universalevolusjonistisk oppfatning om at tidens progresjon er ensbetydende med sivilisatorisk fremgang, og denne oppfatningen synes å ha fått fotfeste også blant de som burde vite bedre. Også innenfor de intellektuelle disipliner som ynder å smykke seg med betegnelsen videnskap (men som ofte ikke er annet enn en lekegrind for dilettanter), finner vi en anslutning til de sekulære doktriner som postulerer at samtiden (og følgelig også fremtiden) nødvendigvis har et moralsk overtak på fortiden. La meg gjøre det klart en gang for alle: Å vise til det årstallet vår tidsregning er kommet frem til, er aldri et argument for noe som helst.
En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...
Illustrasjon 1: Harvey Kurtzman
SvarSlettIllustrasjon 2: Jack Kirby