Gå til hovedinnhold

Nokre bøker eg har lese i det siste

Her er nokre bøker eg har lese i det siste.
Dag Solstad er ein forfattar eg set høgt. Men skodespelet Kamerat Stalin, eller familien Nordby (1975) var som venta ikkje mykje å skryte av. 70-talls-Solstad er så bunde av partiprogramma til AKP (m-l) at det er vanskeleg å sjå på bøkene som noko anna enn propagandalitteratur. Karakterane vert sjablongprega og fungerer meir som talerøyr for sine respektive politiske parti (NKP) og (DNA) enn som levande personar. Det er rett og slett mykje meir interessant å lese om den subjektive opplevinga av å høyre til eit kommunistisk parti, som i Arild Asnes 1970, Gymnaslærer Pedersen og Roman 1987, enn å få etterkrigstida forklart utifrå eit partiautorisert marxist-lenininistisk historiesyn.

First Blood (1972) av David Morell er ein roman som freistar å seie noko klokt både om universelle tema som generasjonskløfta og korleis vald påverkar den menneskelege psyken og den meir tidstypiske problemstillinga rundt måten vietnamveteranane vart tekne imot av det amerikanske samfunnet på. Men framfor alt er boka ein actionroman med eit ganske standard katt-og-mus-plot med mykje skyting og løping rundt i skogen. Synsvinkelen vekslar mellom to personar - vietnamveteranen og supersoldaten Rambo og politisjefen Teasle. Av dei to hovudpersonane er det politisjefen som vert skildra med mest kjøtt på beina og mest psykologisk djupleik. Det største problemet med boka er at actionsjangeren ikkje egnar seg særleg godt i romanform. Det er rett og slett ikkje særleg spanande å lese om folk som spring rundt i skogen og skyt på kvarandre. Det er noko som egnar seg mykje betre på film. Med andre ord: filmen er betre.

Ben Bova har skrive mykje interessant hard science fiction der utforsking av solsystemet vårt utgjer ramma. Teknologien er gjennomgåande realistisk skildra, og den politiske utviklinga på Jorda som er utgongspunktet for mange av plotta i bøkene hans, verkar ikkje usannsynleg. I tillegg skriv han spanande og fartsfylt. Bovas veikskap er personteikningane. Karakterane hans er som oftast ganske så todimensjonale, og kan som regel verte delte inn i gode og onde (om han ikkje kjem med ei stor avsløring midt i boka, slik at det viser seg at den gode eigentleg er ond). Saturn (2002) skil seg litt ut frå dei andre bøkene i Grand Tour-serien i og med at boka eigentleg er meir soft enn hard SF. Den teknologiske ramma har han rappa frå Arthur C. Clarkes Rama-bøker - eit sylinderforma habitat med kunstig gravitasjon på veg frå Jorda til Saturn. Habitatet er eit samfunn i miniatyr beståande av 10 000 sjelar, og det meste av handlinga dreier seg om det politiske spelet som finn stad i dette samfunnet. Av og til verkar det som Bova har freista å skrive ein allegorisk fabel om maktspel og ideologisk demagogi slik det fortona seg i Sovjetunionen og Tyskland i mellomkrigstida, men personane manglar truverde, og historia manglar nerve. Resultatet blir ein langdryg, kjedeleg roman. Det er rett nok nokre spanande parti mot slutten av boka, men det er too little, too late. Til og med dei uunngåelege ekstraterrestrielle organismane vi blir presentert for - eg seier ikkje kor - verkar lite realistiske (og er lite relevante for handlinga). Nei, les heller Jupiter, Mercury eller Mars i staden.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...