Hva jeg forlot i ettermiddagsheten
på Patmos, denne skjebnetunge dagen...
Hva jeg la meg på minnet... Jeg - asketen
som levde kun av grønnsaker fra hagen...
Nei, næring fikk jeg óg fra det som brant
i sinnet mitt hver gang jeg løftet pennen.
Men ilden i meg sluknet og forsvant.
Mitt vitnesbyrd? Begynnelsen og enden.
Kommentarer
Legg inn en kommentar