“I dette huset spøker det”, sa doktoren. “En kvinne tok
sitt eget liv på loftet her i syttisju. Jeg skrev en bok
om henne for ti-femten år siden. Historien var brutal,
men samtidig poetisk. Poesien var nok det som stjal
min interesse først, men siden, da jeg fant ut hvordan dette
endte, ble jeg skamfull. Da jeg så hvordan hun forberedte
selvmordet (for dagboken hun førte avslørte at hennes
suicid var nøye planlagt), og hvordan det skulle tennes
ild på huset hvor hennes utkårede holdt til forstod
jeg at det hele var en lek for klanene av hellig blod
som herjet kontinentet. Deres angst for prøysserånden var
forståelig, men likevel...” Med våte øyne ristet han
på hodet. Doktoren sa: “Også jordens guder gir og tar.”
Kommentarer
Legg inn en kommentar