Det er en fantastisk utsikt fra dette skafottet
som er blitt reist til min ære i hjertet av byen jeg elsker - Paris.
Jeg vet jeg skal dø klokken elleve presis.
"Monsieur, jeg må si du var heldig med været," kommer det fra bak bøddelens hette.
Ja, ja, amor fati, hva kan jeg vel gjøre? Jeg svarer så høflig jeg kan: "Ja, Vårherre
fortjener en takk. Han er kjærlig til døden."
"Hva venter du på? kapp hodet av jøden!" En mann roper nede fra mengden.
Dessverre kan jeg ikke gjenkjenne ham.
Jeg kan høre fra klokkene i Katedralen at tiden er inne,
og jubelen brer seg der nede.
En... to... tre... fir'... fem... seks... sju... ått... ni... ti... elleve...
Min bøddel gjør arbeidet hurtig med skjelvende hender.
Det er hverken hat eller glede som driver en slik mann. Det svartner...
Illustrasjon: Fletcher Hanks
SvarSlett