Anarkisten - det evige offer

Anarkistene i verdenshistorien 1-2

av Syphilia Morgenstierne

Fritt og vilt, 2008, 2012

Anarkistenes privilegium er den evige offerrolle. På den ene siden er de offer for den herskende samfunnsorden med dens insistering på statens legitimitet og verdsetting av eiendomsretten, og på den andre siden er de alltid truet av den andre hovedstrøm på den politiske venstresiden: kommunismen.

Selv om forfatteren forsøker å fremstille anarkismen som den rettferdige formen for sosialisme, skinner det klart gjennom at ideologien er det rene og skjære idioti. Mens kommunistene var kyniske realister som, til tross for et ideologisk fundament blottet for innsikt i menneskelige og samfunnsmessige realiteter, klarte å bruke ideologien til å skaffe seg politisk makt, var anarkistene politisk impotente drømmere totalt uten fotfeste i den observerbare virkelighet. Når disse gikk til "direkte aksjon", var det ikke bare som streikeledere med utopiske mål, men også som attentatmenn, banditter og terrorister. Likevel fremstilles alle sammen i et romantisk lys, som forkjempere for rettferdighet og menneskeverd, i denne boken. Boken inneholder mye interessant stoff og har et omfattende, dog ensidig kildetilfang, men forfatteren, som aldri legger skjul på sin agenda, synes mer interessert i å moralisere og polemisere enn å beskrive og analysere. Ekstra problematisk blir det hele når det ofte er rent ut umoralske handlinger som omfavnes av forfatteren.

Det er hovedlærdommen jeg trekker ut av disse bøkene, som i og for seg omhandler et interessant tema og presenterer mange viktige personer i anarkismens historie, men den subjektive og moralistiske forfatterstemmen gjør det er vanskelig å ta bøkene seriøst.