Stotrende fanger i blåskimmelskyggene
går i kolonne langs elven. Som barn
uten foreldre hviler de aldri
blikket, men gransker hvert eneste menneske
som går forbi. Uten språklig genanse,
uten forstand for de hemmelige ordene,
hvisker de høylydt om lovene, ritene,
båndene som både frigjør og binder,
både bedøver og vekker opp sansene.
Skyggene viker, valørene lysner
og glir ut i hvitt. I bunnkrattet risler det.
Firfislebarna har lagt fra seg skinnet.
går i kolonne langs elven. Som barn
uten foreldre hviler de aldri
blikket, men gransker hvert eneste menneske
som går forbi. Uten språklig genanse,
uten forstand for de hemmelige ordene,
hvisker de høylydt om lovene, ritene,
båndene som både frigjør og binder,
både bedøver og vekker opp sansene.
Skyggene viker, valørene lysner
og glir ut i hvitt. I bunnkrattet risler det.
Firfislebarna har lagt fra seg skinnet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar